Da vi var ferdige ryddet jeg bort tallerkenene, og redde opp sengen. «Da går vi?» Spurte jeg og så bort på Maria og Niall. «Jeg er klar» Lo Maria, og gned hodet inntil Niall. «På tide» Sa jeg mot Niall og blunket. Han gliste bredt, og trakk jenta si inntil seg. Da var vi ferdige her. Tenkte jeg og gikk ut døren til rommet.

DEL 49

«Babe» Vrælte Eleanor, og slapp alt hun hadde i hendene. «Det er så lenge siden jeg har sett deg» Sa hun oppspilt, og dro veska ut av hendene på meg, og kastet den inn i baksetet. «El, du så meg i går» Sukket jeg oppgitt, og smilte til henne. Hun veivet med hendene, mens hun dro meg med inn i bilen. «Samma det, er vel lov å savne noen vel?» Lo hun, og dro til seg døren. «Kjør, mannfolk» Kviterte hun og strakk seg frem for å tute. «Slapp av, jeg kjører» Lo Louis og tråkket inn gassen. Eleanor smilte blidt ved siden av meg, fornøyd med seg selv. «Så, hvordan går ting hjemme da?» Spurte jeg henne for å skifte tema til noe enda mer uinteressant. «Som alltid det, alltid latter med den fjosa som kjører» Lo hun. «El, hva har skjedd?» Spurte jeg henne, og klappet lett til henne over håret. Jeg kjente henne godt nok nå til å vite at et eller annet hadde skjedd, og at hun var oppspilt. «Hun smilte enda bredere og viste meg hånden sin. På ringefingeren satt en utrolig vakker diamantring. Jeg gispet. «Er dere forlovet?» Hun lo enda mer, og senket hånden igjen. «Neida, det er en kjærlighetsring.» Sa Louis og blunket til oss i speilet. «Den kan da umulig være billig?» Spurte jeg sjokkert. «Hysj da, prisen trenger vi ikke snakke om» Fleipet Louis, og vendte blikket tilbake på veien. «Fin er den iallfall» Drømte El seg bort, og lente hodet mot skulderen min. «Der var vi hjemme gitt» Sa jeg, og åpnet døren.

«Velkommen hjem» Brølte Harry og slang seg rundt meg. «Wow» Var det eneste jeg greide å si. Vi hadde snakket om å rive veggen som skiltes Zayn og meg. Men ikke hadde jeg trodd at det skulle bli så vellykket. Alt var ommøblert, og pusset opp. Jeg kjente en liten tåre trille nedover kinnet. «Liker du det ikke?» Sa Niall skuffet. «Liker det? Jeg elsker det» Hvinte jeg, og dro alle sammen inn i en klem. «Nå skal det feires» Ropte Danielle og knertet en champagneflaske. «Home sweet home» Sa jeg, og drakk en stor slurk av glasset med sprudlende champagne. 

Vil dere ha mer!? :)

Niall P.O.V.
Magen min rumlet og jeg reiste meg fra sofaen. Jeg hadde sluttet og følge med på hvor lenge jeg hadde lagt der. Jeg begravde fjeset mitt i hettegenseren min. Jeg hadde ikke følt meg så dum og dårlig siden jeg ikke kom gjennom på X-Factor som soloartist. Jeg ristet på hodet. Jeg trengte å komme meg hjem. Helt hjem, ikke bare til London. Det var lenge siden jeg hadde vært i Mullingar nå og jeg kjente at jeg savnet plassen med det samme jeg tenkte på den. Jeg plukket opp mobilen fra lommen og tastet inn nummeret til mamma. "Hallo?" Stemmen hennes var glad som alltid. "Mamma, det er meg." sa jeg stille. Stemmen min var hes og lav etter alle gråtingen. "Niall, er alt bra?" spurte hun. Jeg smilte nesten, mamma var alltid der for meg. "Jeg kommer hjem en tur i morgen." sa jeg og prøvde å høres glad ut. "Så bra!" sa hun. Gleden i stemmen hennes var ikke falsk. Jeg smilte halvveis. "Gleder meg, vennen." sa hun. "Jeg og, jeg savner dere." sa jeg lavt. "Vi savner deg også." Jeg trakk pusten, det skulle bli godt å komme hjem, helt hjem.

Ann P.O.V.
Eleanor lå i fanget mitt og jeg strøk henne over håret. "Så du lå med Niall og han ble sint?" Jeg himlet med øynene. "Han følte at jeg gjorde det for å bevise til Ellie at han var min og at jeg ikke gjorde for at jeg elsket han." Stemmen min brast nesten, men jeg begynte å bli vant til å fortelle hva som hadde skjedd. "Jeg skjønner meg ikke på den fyren av og til." hvisket hun. Jeg visste at hun snakket mest til seg selv så jeg lot være og svare henne. Jeg skjønte at Niall var sint. "Bare vent, Ann. Han er ikke langsint." Kom det fra Louis som satt sammen med Harry på kjøkkenet. "Krysser fingrene." ropte jeg tilbake. "Du bør stikke innom han i morgen, han har sikkert roet seg ned da." sa Eleanor. Jeg smilte svakt til henne. "Jeg tenkte på det." Det var faktisk sant, jeg hadde tenkt å gå bort til han, men bare for å unnskylde meg og si at jeg elsket han og kom alltid til å gjøre det. Igjen kjente jeg på hvordan kroppen min skrek etter han.

Liam P.O.V.
Jeg satte fatet fra meg foran Danielle. "Maten er servert!" sa jeg stolt. "Takk, beste." sa hun og ga meg et bløt kyss på kinnet. Jeg skulle akkurat til å ta en gaffel med mat da mobilen min ringte. Jeg unnskyldte meg og gikk for å ta den. "Nialler?" sa jeg inn i telefonen. "Japp, du?" Jeg nikket, men kom på at han ikke kunne se det. "Ja?" sa jeg utålmodig. "Jeg reiser hjem i morgen, helt hjem." Jeg rynket på pannen. "Hvorfor?" spurte jeg. "Jeg vil hjem, Liam." glefset han. Jeg rynket på pannen igjen. "Hva med Ann?" spurte jeg. "Ikke nevn henne." sa han. Jeg kunne høre gråten i stemmen hans. "Niall, fortell meg." sa jeg rolig. Niall brøt ut i gråt og begynte å forklare meg hva som hadde hendt.

Vil dere ha mer?

10 kommentarer for ny del!

Jeg smilte stort, det var alltid så deilig og ha ham ved siden av meg. «Jeg vil aldri gi slipp på deg» Mumlet han inn i hodebunnen min. Like før jeg skulle til å si noe, banket det voldsomt på døren. «Hva er det nå da?!» Brummet Zayn høyt.

DEL 48

«Du har besøk» Det var Niall kunne jeg høre. Jeg så skuffet på Zayn, og kysset ham lett. Zayn åpnet døren og gikk ut fra dusjen. Jeg fulgte rett etter, og surret håret opp i et håndkle. «Kommer snart tilbake» Hvisket han i øret mitt. Jeg smilte og slapp hånden hans. Jeg så på meg selv i speilet. Hvordan kan jeg, denne norske jenta, bli så heldig? Jeg mener, det er så mange jenter der ute som kunne dødd for å være i min situasjon. Zayn er min, og bare min. Jeg kan holde på ham, klemme han og kysse ham når jeg vil. Jeg måtte smile, først var vi venner, nå er vi kjærester. Jeg tørket kroppen, og dro på meg nattkjolen. Bare én natt her, med Zayn selvfølgelig, så kunne vi dra hjem. Jeg dro med meg noen smertestillende fra pilleesken, og gikk ut av døra. «Heihei» Smilte jeg mot moren til Zayn. «Hyggelig å møte deg! Hvordan har du det?» Spurte Trisha og ga meg en klem. «Det går så bra med meg så, i morgen har sønnen din lovt meg date» Gliste jeg og blunket til Zayn som satt med deoen i armhulen. «Nå har jeg det ja» Rettet han på meg, og lagde trutmunn. Jeg lo, og tok i mot blomsten fra Trisha. «Å, jeg har jo konfekt jeg» Kom jeg på, og serverte sjokolade på alle. Jeg la meg sliten ned i senga, og trakk Zayn inntil meg. «Hvor skal vi på date i morgen da?» Hvisket jeg, og la hånda på brystet hans. «Det får du finne ut i morra, det er mest romantisk» Svarte han, og kysset meg på pannen. Furten, vendte jeg blikket mot tven som hadde blitt skrudd på igjen.

Zayns P.O.V

Jeg våknet av kloring på armen min. Jeg tittet ned og fant armen til *dittnavn* ligge stramt over min egen. Jeg tittet bort på henne. Hun bet seg hardt i leppen, og øyelokkene vibrerte. Små dråper pimplet fram på pannen hennes. Forsiktig dyttet jeg bort i henne. Hun åpnet forskrekket øynene, og slo armene rundt meg. «Jeg var tilbake under den veltede treroten» Hikstet hun, og slapp tårene ned på skjorta mi.

«Bedre nå?» Spurte jeg henne, og overrakte brødskiven. Vi hadde fått stelt oss, og var snart klare til avmarsj. Hun nikket, og bet over skiven. Jeg smurte meg min egen, og la den ledige armen rundt henne.

Da vi var ferdige ryddet jeg bort tallerkenene, og redde opp sengen. «Da går vi?» Spurte jeg og så bort på Maria og Niall. «Jeg er klar» Lo Maria, og gned hodet inntil Niall. «På tide» Sa jeg mot Niall og blunket. Han gliste bredt, og trakk jenta si inntil seg. Da var vi ferdige her. Tenkte jeg og gikk ut døren til rommet.

Vil dere ha mer?!

10 kommentarer for ny del!

Del 77:

Allisons POV:

Jeg holdt på å dø av latter. Eleanors ansiktsutrykk var fullt av avsky og irritasjon, og hun skulte stygt på meg. Jeg lo enda mer og måtte legge med ned på benken for å puste. Louis humret litt for seg selv og tok litt papir. "Se her. Jeg skal hjelpe deg, jeg," sa han og begynte å tørke henne i ansiktet. Eleanor dyttet hånden hans irritert vekk og så furtent på meg. "Nei, takk. Jeg klarer det selv!" Jeg flirte og poket Louis i ryggen, for at Eleanor ikke skulle se det. Han så raskt på meg og jeg nikket. "Jeg tror vi må gå nå, jeg. Men det var hyggelig å møte deg," Jeg smilte sukkersøtt og vinket til dem når Louis fulgte en rasende Eleanor vekk fra meg. Okei, da var jeg ferdig.

Tilfeldigvis løp det et par små gutter med vanngevær forbi meg, og jeg fikk en genial ide. "Hei, vent litt!" Guttene stanset og så på meg. "Kan dere gjøre meg en tjeneste?"

Louis POV:
Eleanor var dritsur og nektet å la meg holde henne i hånden. "El, du veit jo at det bare var et uhell!" sa jeg og måtte holde tilbake et smil. Dette var så gøy! Hun økte tempoet, men jeg holdt henne igjen. "Hei? Går det bra?" spurte jeg bekymret. Hun pustet tungt ut og inn, før hun nikket alvorlig. "Jeg overreagerte vel bare," sa hun og ristet oppgitt på hodet. Jeg smilte englesmilet mitt og hun lot meg endelig ta hånden hennes.

Plutselig hørte vi noen barneskrik bakfra og Eleanor ble bombadert med vannballonger og vann fra vanngevær. Dette passet perfekt! Heldigvis sprutet de små guttene litt på meg også, slik at det ikke virket planlagt. Jeg lo og geipet til guttene. Eleanor sto stiv som en stokk og stirret stygt på dem. Jeg dultet til henne og viftet med hånden foran ansiktet hennes. Ingen reaksjon. "Hei, hva er det som er galt, Eleanor?" Hun så tomt på meg. "Ikkeno," Hun begynte å gå igjen, og jeg måtte nesten jogge for å holde tritt meg henne. "Kom igjen, da! Du veit jo at du kan fortelle det til meg!" Eleanors grep rundt hånden min ble hardere og hun snudde seg mot meg. "Det føles bare som om noe er galt," Jeg sendte henne et spørrende blikk og tok den andre hånden hennes også. "Hva da?" Hun så ned i bakken og i et øyeblikk virket hun utrolig uskyldig. Jeg fikk litt dårlig samvittighet, men likevel, hun fortjente det på en måte. Blikket hennes var sårbart da hun så opp og jeg svelget tungt da hun sa: "Du. Måten du kom tilbake på etter alt jeg har gjort mot deg. Det er bare helt feil," En stemme bak henne svarte: "Og hva om jeg sa at du hadde rett?"

VIL DERE HA MER? :)

Eleanor P.O.V.

Summetonen slo meg og jeg tok telefonen bort fra øret. Hun var ikke sur på meg lenger i alle fall, men det kom til å ta lang tid å fikse det som hadde skjedd. Jeg bet meg i leppen. "Eleanor lipbite." humret Louis, som satt ved siden av meg og styrte bilen. Jeg himlet med øynene, men kunne ikke motstå fristelsen. Jeg lente meg fram og kysset han på kinnet. "Elsker deg." sa jeg. Han snudde så vidt på hodet for å møte blikket mitt. "Deg og." sa han rolig før han vendte oppmerksomheten mot veien igjen. Det gikk fortsatt frysninger gjennom meg hver gang han sa det. "Hva har egentlig skjedd med vårt elskede Aiall?" sa han. Jeg ristet på hodet, Louis var nysgjerrig som alltid. "Ellie kysset Niall i går på festen, Ann så det, ble selvfølgelig sint. Jeg aner ikke hva som har skjedd mer, bare at de har kranglet enda mer og at Ellie er hos Niall nå." Situasjonen var bare et stort rot. Louis rynket på pannen, sånn at øyenbrynene hans møtte hverandre. "Så Ellie ødelagte min Aiall?" sa han surt. Jeg måtte nesten le, Louis var så beskyttende over Niall. Han var det med alle guttene, men i hans øyne var det Niall som var minst og ikke Harry. Noe som ville si at Niall trengte mer pass enn de andre. ''Alt er min feil." mumlet jeg. Louis så sjokkert på meg. "Hva snakker du om?" spurte han. "Det var jeg som inviterte Ellie inn i livene våre. Jeg er så dum." Louis la en varm hånd på låret mitt. "Vennen, du kunne ikke vite at noe av dette kom til å skje. Du var grei mot jenta, du kunne ikke vite at hun var sånn som hun er. Ann forstår det." Han smilte og jeg plantet et nytt kyss på kinnet hans.

Niall P.O.V.
Jeg smelte igjen døren og falt sammen med det samme. Beina mine sviktet og tårene trillet. Jeg gjorde ingenting for å stoppe dem, jeg fortjente smerten. Jeg fikk problemer med å puste og måtte reise meg. Jeg pustet dypt før jeg begynte å gå mot stuen, men beina mine sviktet igjen. Jeg befant meg igjen på gulvet. Jeg dekket ansiktet med hendene og hulket. Jeg kunne ikke tro at alt dette hadde hendt på så kort tid. Det var bare noen dager siden jeg hadde kommet hjem. Jeg hadde vært sammen med Ann i nesten to dager, bare to dager. Tårene fortsatte og trille og halsen min snøret seg sammen. Jeg lå fortsatt på gulvet og gjorde et nytt forsøk på å komme meg opp. Jeg fikk meg på beina og slengte meg i sofaen. Jeg savnet henne allerede, det gjorde vondt i hele meg.

Ann P.O.V. 
Jeg trakk meg unna Harry og bestemte meg for at jeg hadde gråt mer enn nok i dag. "Jeg er ferdig med gråting for i dag." sa jeg og ga han et svakt smil. Han nikket svakt, som han ikke trodde meg. Jeg trodde nesten ikke på meg selv, så jeg forsto han godt. "Eleanor og Louis kommer." sa jeg. Harry bare smilte. Han viste det to smilehullene sine og jeg sukket. "Hvorfor har ikke jeg smilehull?" sa jeg oppgitt, mest til meg selv. Harry lente hodet bakover og brøt ut i latter. Jeg måtte le selv, latteren hans var som Nialls, veldig smittsom. Niall. Bare tanken på han fikk tårene til å presse på igjen. Jeg blinket dem bestemt bort. "Tror du han kommer til å tilgi meg?" Harry slutter og le. "Ja, jeg vet det." Stemmen hans er bestemt. Jeg skjønner bare ikke hvordan han kan være så sikker, for jeg var sikker på at han jeg hatet meg, men jeg elsket han. Kroppen min skrek etter han og savnet brant i meg. Igjen måtte jeg blinke bort tårene. "The Tommo is back!" Stemmen til Louis ga gjenlyd i veggene. Munnen min slapp ut en liten latter.

Vil dere ha mer!?

11 kommentarer for ny del!

«Dere er verre enn pappa» Mumlet jeg og la meg over Zayn som lot til å like at jeg ga ham oppmerksomhet. Problemet var at Niall og Maria holdt med hvert sitt lag, så at en av dem kom med seiershyl da kampen var ferdig var ingen stor overraskelse.

DEL 47

Maria satt og måpte fra sengen sin og så på Nialls happy dance. Sant var det at han ble overivrig når han faktisk vant i ting. Men med den rumperistingen der, og dårlige håndbevegelser, var det rart at han faktisk ikke skremte bort den stakkars jenta. Munnen min falt halvt åpen. Maria var ingen dårlig taper, jeg tror heller det at Niall var en dårlig vinner. «Niall, seriøst?» Sa Zayn som oppgitt slo håndflaten mot pannen. Niall stoppet opp midt i en slags benbevegelse, og trakk på skuldrene. «sorry da» Geipet han, og dro til seg Maria, som blunket forvirret. Jeg ristet på hodet, og humret for meg selv. Jeg skrudde av tven og dro med meg Zayn inn på doen. «Skal vi ta en dusj?» Spurte jeg ham når vi omsider hadde fått pusset tenner, og jeg fjernet ansiktsmasken jeg hadde lagt utover. «Greit for meg» Smilte Zayn og rappet agurken som fortsatt lå over det høyre øyet mitt. «Jeg henter håndklær» Sa han og tok på seg tskjorten sin igjen. En stund etter han hadde gått, så jeg fortsatt for meg den veltrente magen hans, og de søte tatoveringene.

Da han kom tilbake måtte jeg bare spørre. «Hva betyr den nye tatoveringen din?»  Sa jeg flørtete og anførte pekefingeren over ribbena hans. Han rødmet, og grep hånden min da den lå over tatoveringen.  «I will love you forever» Sa han og fanget blikket mitt. Jeg smilte stort, og kysset ham lenge. «Tilbake til deg, hotty» Lo jeg og hoppet opp i det sterke grepet hans. «Kanskje jeg skal skaffe meg den samme?» Spurte jeg og trakk meg litt unna. «Vil du det da?» Sa han, og dro av seg buksen. Jeg nikket. «Ja» Jeg åpnet bhen, og dro av meg resten av klærne og hoppet inn i dusjen. Det var ikke den fineste dusjen jeg hadde sett, men det skulle bli deilig uansett.

«Nam» Hvisket Zayn, og shamponerte håret mitt. Jeg strakk hals, og la hodet bakover i halsgropen hans. «Jeg elsker deg ubeskrivelig mye» Sa jeg, og snudde meg rundt mot ham. Det var blitt en del damp her, så det eneste jeg kunne skimte var de mørke konturene hans. Han tok et godt grep rundt nakken min, og trykket seg inntil leppene mine. Jeg smilte stort, det var alltid så deilig og ha ham ved siden av meg. «Jeg vil aldri gi slipp på deg» Mumlet han inn i hodebunnen min. Like før jeg skulle til å si noe, banket det voldsomt på døren. «Hva er det nå da?!» Brummet Zayn høyt.

Vil dere ha mer?

10 kommentarer!

Del 81.
Ellie P.O.V.
«Men Niall begynner nok å lure på hvor jeg er nå, så vi snakkes.» sa jeg og la på røret. Det var Louise som hadde ringt. Hun ville vite hvordan planen min lå an. Jeg elsket å prate om hvor flink jeg var å få ting til å bli slik jeg ville og ødelegge for andre. Jeg så meg en siste gang i speilet. Tok en rask hånd gjennom det blonde håret før jeg låste opp døren og holdt på å gå rett inn i Niall. «Hei!» sa jeg glad. Han bare så på meg, studerte meg. Jeg nøt oppmerksomheten. «Hva er det som feiler deg egentlig?» sa han skarpt. Jeg rynket på øyenbrynene. «Du hadde planlagt dette hele tiden?» sa han. Han begynte å bli sint. «Faen.» mumlet jeg. Han hadde hørt meg. Jeg bet meg i leppen. «Jeg mente ingenting, det var bare en masete venninne. Hun mener at jeg bruker deg, sånn som Ann gjorde.» Øynene hans lynte da jeg nevnte navnet hennes. «Du bruker meg jo, du hadde planlagt at alt dette skulle skje mellom meg og Ann. Jeg klarer ikke se på deg en gang.» Jeg prøvde å åle meg inntil Niall, men han dyttet meg unna. Jeg skjønte at jeg hadde gjort nok.

Ann P.O.V.
«Jeg ligger ikke på.» sa jeg med en gråtkvalt stemme. Igjen var Harry sine armer rundt meg og passet på meg. Jeg smilte svakt til han. «Kan du forklare meg hvorfor du er sint? Er det på grunn av Ellie? Jeg mente ikke noe vondt med å bli kjent med henne, men hun virket grei og hun ville møte guttene og?» Stemmen hennes døde hen. Jeg ristet svakt på hodet, grunnene mine til å være sint på Eleanor var plutselig borte, det var bare dumme grunner. «Jeg oppførte meg dumt. Jeg er ikke sur lenger, vennen.» sa jeg stille. Tårene hadde sluttet og trille og jeg kunne endelig smile. «Å, takk Gud!» sa hun. Jeg fortsatte å smile, typisk Eleanor. «Er du hos Harry enda? For Louis og meg er på vei bort.» sa hun. Det var først nå jeg hørte trafikk støyet i bakgrunnen. «Jeg er her.» sa jeg kort. «Har du snakket med Niall?» la jeg til. «Vennen, unnskyld. Men jeg var der i stad og han hadde invitert Ellie bort.» Tårene begynte å trille igjen. «Å ja, okay.» sa jeg stille. Jeg la hodet mitt mot brystet til Harry og la på med Eleanor. Jeg var evig takknemlig for at jeg hadde Harry som bestevenn, men akkurat nå trengte jeg min bestevenninne, jenten som kjente meg bedre enn noen.

Del 80.
Niall P.O.V.
Jeg var helt stum, visste ikke hva jeg skulle gjøre. Bildene fløy over skjermen, det var nesten som jeg kunne rekke ut hånden min og ta på dem. Ta på Harry og Ann. Jeg bet meg i leppen igjen, en vane som jeg hadde fått fra Ann. Jeg sluttet med det samme jeg tenkte på henne. Jeg ville ikke tenke på henne, ikke nå. Jeg var over henne. Men jeg klarte ikke slutte å tenke på henne. Hun var for viktig for meg. Noe hun hadde sagt tidligere i dag falt ned i hodet mitt. Hun hadde klaget fordi det var tomt for toalettpapir på badet. Hadde ikke akkurat Ellie nettopp sagt at hun skulle på toalettet? Jeg reiste meg fort og fant fram toalettpapiret fra et skap på kjøkkenet og skulle til å banke på døren. «Ting går akkurat som jeg planlagte.» Stemmen hennes var som en bøtte med iskaldt vann mot meg. Jeg trakk til meg hånden og spisset ørene. «Hun lå med han og han følte seg brukt og nå er han bare min.» Jeg kjente kvalmen velte oppi meg igjen. Hva skulle jeg gjøre nå? Jeg fortsatte å høre på det hun sa og ble bare sintere og sintere.

Ann P.O.V.
Jeg tok på TV-en. Jeg var ferdig med å gråte for denne gangen, jeg visste at tårene kom til å komme tilbake før eller senere. Bildene på skjermen fikk meg nesten til å rope høyt. Harry stivnet vedsiden av meg. Det var bilder av meg og Harry fra tidligere på dagen, mens vi hadde spilt fotball sammen. «Does the boys share everything?» Teksten slo mot meg. Det var to bilder nå. Et bilde av meg og Niall, da vi gikk nedover flyplassen, hånd i hånd og så var det et bilde av meg og Harry. Jeg bet meg hardt i leppen. «Faen.» hvisket jeg. Følte for å begynne å gråte igjen, men jeg visste at det ikke ville hjelpe noe uansett. Mobilen min ringte igjen, det var Eleanor. Jeg svarte, for akkurat nå trengte jeg bare å snakke med min bestevenninne. Harry hadde blitt helt stille, bare så på meg og prøvde å smile. «Hallo?» sa jeg og tok mobilen opp til øret. «Vennen, ikke legg på.» Stemmen til Eleanor var nok til at jeg begynte å gråte igjen. 

Vil dere ha mer!?

Del 76:
Allisons POV:
Jeg trippet lett og glad bortover til Louis og Eleanor. Av en eller annen grunn følte jeg meg alltid bra med ?I LOVE ONE DIRECTION? hettegenseren på. Kanskje fordi jeg faktisk elsker dem? Hahah, jeg er så smart!
Bare et par steg unna benken, gikk jeg inn i rollen som gal fan. Eleanor satt på fanget til Louis med ryggen til, og da jeg skrek skvatt hun til. Tilfredstilt løp jeg de siste meterne og plantet ?tilfeldigvis? softisen opp i håret hennes når jeg kasten meg over Louis. Han prøvde å dytte meg vekk, men blunket og mimte: ?Perfekt!? Eleanor lå på bakken med isen utover ansiktet og i håret.

Eleanors POV:
Jeg skulle akkurat til skjefte på jenta da jeg så genseren hennes. Enda en fan. Hvis jeg virkelig ville ha Louis tilbake måtte jeg spille snill, selv om jeg egentlig bare ville ha henne vekk. Guttene elsker fansene sine og jeg må få dem til å stole på meg.
Jeg satte meg fortumlet opp og smilte sukkersøtt. Fanen dinglet med beina og Louis så litt ubekvem ut. Jeg kremtet og hun snudde seg overrasket. ?Åh, sorry! Det var virkelig ikke meningen, altså!? Hun smilte bitchy og hevet hodet i avsky. Hva var problemet hennes? Jeg rakte frem hånden slik at Louis kunne dra meg opp, men han virket altfor opptatt med å underholde fanen til å legge merke til meg. Jenta var pen og hadde fin kropp, så det virket som om Louis nøt oppmerksomheten hennes. Mens jeg satt der på bakken. Med softis i ansiktet og skrubbsår på knærne. Flott! Kjempefint! Tusen takk!
Furten reiste jeg meg opp og børstet av meg sanden. Så fant jeg frem papir fra veska mi og begynte å tørke bort softisen. Heldigvis hadde jeg en flaske med vann, men det hjalp ikke så mye når jeg ikke så de stedene hvor det var is. ?Kan du hjelpe meg, Lou?? sa jeg og så bedende på Louis. Han tok blikket vekk fra jenta og så på meg. ?Er du ikke ferdig?? svarte han likegyldig og tok flasken fra hånden min for å ta en slurk. Ferdig? Jeg hadde fortsatt klumper med softis i håret!
Plutselig nøs Louis kraftig, og alt vannet han hadde hatt i munnen ble sprutet utover meg. Jeg knep øynene sammen og stivnet.



Vil dere ha mer!? :)

Del 79

Harry Pov:
Jeg trakk Ann inntil meg og klemte henne. Hun begynte å hulke mot skulderen min. Jeg bare lot henne gråte, jeg visste at det var ingenting jeg kunne si eller gjøre som kom til å få henne til å føle seg bedre, jeg kunne bare være her, når hun trengte meg. Etter en stund så hun opp på meg. Jeg tørket bort en tåre fra kinnet hennes med tommelen. «Går det bra?» spurte jeg. Jeg hadde ikke noe annet å si. Hun smilte svakt. «Ikke egentlig. Men takk, Harry, du er best.» sa hun og klemt meg igjen. Jeg la armene mine rundt henne. «Du er nødt å kjempe for han, Ann. Han kommer ikke til å komme løpende tilbake, han er sta.» Jeg kunne kjenne at hun trakk på smilebåndet. Hun nikket svakt.

Ellie P.O.V.
Jeg tok Niall i hånden og leide han bort til sofaen. Han hadde stivnet helt da jeg klemte han, men jeg bestemte meg for å ikke bry meg, det var jo han som hadde ringt meg. I dag da jeg hadde sett Ann stå i døren hans, hadde jeg trodd at planen min var ødelagt, men det var ikke før akkurat nå at jeg forsto at den hadde virket akkurat som jeg hadde planlagt. Jeg slo på TV-en og la meg i armkroken til Niall. Jeg strøk han på armen, men han var bare helt uoppmerksom og følte meg på det som skjedde på skjermen, han var vel fortsatt lei seg på grunn av Ann, men det skulle snart forandres. Plutselig stivnet han helt. Jeg vendte oppmerksomheten min mot skjermen og så Ann. Hun smilte til kameraene og spilte fotball med Harry. «Hun kom fort over deg.» hvisket jeg. Jeg prøvde å virke medfølende, men innvendig smilte jeg. Mobilen min ringte og jeg unnskyldte meg og sa at jeg måtte på do. Niall bare nikket fraværende på hodet.




Vil dere ha mer???
15 kommentarer for ny del!

Del 78

Eleanor pov:
Jeg små jogget nedover veien. Jeg var rasende. Hvem var det Niall trodde han var? Jeg sparket til en stein. Hvor var Ann da? Jeg tok opp mobilen min fra baklommen og ringte henne for sikkert tiende gang. «Hallo?» Stemmen hennes var glad, noe som jeg synes var rart, etter som jeg nettopp hadde fått vite hva som hadde skjedd mellom henne og Niall. «Hvor er du?» spurte jeg. Stemmen min var kanskje litt mer skarp enn jeg mente. «Hos Harry.» sa hun kort. Stemmen hennes var plutselig ikke så glad lenger. «Hva er det du vil egentlig?» la hun til. Jeg bet meg i leppen, hvorfor snakket hun sånn til meg? «Jeg ville bare vite hvor du var, jeg har ikke sett deg siden i går kveld.» sa jeg. «Jeg gidder ikke snakke med deg, Eleanor.» sa hun og la på. Jeg tok telefonen ned fra øret og bare stirret på den. Hva hadde hun nettopp sagt? Jeg stirret på Hjem bakgrunnen min. Det var bildet av meg og Ann. Hun smilte lykkelig og jeg fikk en guffen følelse i magen, jeg kunne ikke miste henne.

Ann P.O.V.
Jeg la på telefonen og la den fint fra meg på bordet. Harry så rart på meg. «Hvem var det?» spurte han. Det fristet og si ingen, men jeg ville ikke være frekk heller. Jeg rørte rundt i isen, nektet å se på han, redd for at jeg ville begynne å gråte igjen. «Det var bare Eleanor.» mumlet jeg. Harry satt seg tettere inntil meg. «Hvorfor er du sint på henne?» Jeg bet meg i leppen. «Slutt med det der har jeg sagt.» sa han og dultet til meg. Jeg smilte svakt. «Jeg vet ikke helt, men det var liksom hun som tok Ellie med inn i livene våre. Jeg bare hater den jenta, hun irriterer meg sånn og hun kysset min kjæreste,» sa jeg surt. «Eller han er ikke min kjæreste nå lenger.» la jeg til med en gråtkvalt stemme.




Akkurat nå er jeg på ferie, så jeg mobilblogger, det er derfor det kan bli noen skrivefeil, og forskjellige skriftstørrelser.

Mer?
12 kommentarer for ny del!!

«Men hva om Niall ser dem? Han kommer til å bli sint, jeg vil ikke ødelegge mer.» hvisket jeg. «Bare oppfør deg normalt. Du spiller bare fotball med bestevennen din.» sa han og smilte. Jeg smilte og sparket ballen til han. Bestevennen din, det klang bra.

Del 77.
Niall P.O.V.
Jeg slengte med ned i sofaen. Det jeg gjorde nå, var det virkelig så dumt? Det banket på døren igjen og denne gangen var jeg sikker på at det var Ellie. Jeg ble med ett usikker, skulle jeg bare la være å åpne? Jeg bet meg i leppen og trakk hånden min raskt gjennom det blonde håret før jeg reiste meg og gikk mot døren. «Hei!» sa hun og kastet seg i armene mine det samme sekundet jeg åpnet døren. Jeg klemte henne svakt og kjente kvalmen velte oppi meg. Det jeg gjorde nå var helt feil, men jeg skulle i alle fall ikke komme løpende tilbake til en jente som bare brukte meg.

Ann P.O.V.
«Er du sliten, Styles?» spurte jeg og skøyt ballen i målet til Harry for sikkert tiende gang. Han nikket slapt på hodet. Fotografene hadde gått for en stund siden, så nå var det bare oss to igjen. «Skal vi gå hjem? Jeg vil ha mer is.» sa jeg og smilte. Jeg hadde en stor svakhet for mat, i alle fall is. Jeg fikk en stor klump i magen, mat fikk meg til å tenke på det første møte jeg hadde med Niall, på McDonald?s. Jeg bet meg i leppen. Harry små jogget bort til meg. «Da går vi da.» sa han og smilte. Jeg smilte svakt tilbake.

«Tror du Niall blir sint om han ser de bildene?» spurte jeg etter vi hadde gått i stilhet en stund. Harry så på meg. «Ikke egentlig, han vet jo at alle guttene liker deg veldig godt, men jeg tror ikke han blir glad heller» Harry trakk på skuldrene og jeg bet meg i leppen igjen. «Du burde virkelig slutte med det der.» sa han og smilte. Jeg så rart på han, hva mente han? «Å bite på leppen din. Du kommer til å få sår.» sa han. Jeg dultet til han og himlet med øynene. 

12 kommentarer for ny del!

Kommenter så mange ganger dere vil.

God 17.mai i morgen :D

Der fikk jeg en overraskelse. For i sofaen satt Niall og Maria med tungene langt ned i hverandres hals. Jeg dro fort til meg døra og så overrasket opp på en like overrasket Zayn. «Der var det varmt gitt» Lo jeg og stirret på den lukkende døren.

DEL 46

Etter jeg hadde stirret døra til døde, tok Zayn tak i kjeven min, og dro meg til seg. «Sånn går det når vi åpner uten å banke på» Hvisket han og nikket mot døren. «duuh, det er faktisk mitt rom også» Lo jeg og sparket lett til døren for å vise at vi kom. Deretter lukket jeg den vid åpen og gliste på turtelduene som nå satt en i sengen og en i sofaen. «Bare klin dere, vi er ikke her vi» Gliste jeg og kastet en pute på Niall som var rødere en capsen han hadde på hodet. Maria klødde seg i hodet, og angrep et motemagasin hun hadde liggende. Jeg måtte bare smile. Jeg snudde meg mot Zayn, og så på ham med bedende øyne. «Kan ikke du gå å hente mat når tiden er inne, jeg er så sliiiten» Sa jeg og spilte survende. Han ristet på hodet, og satte seg ned. «Du er ikke lett å avslå.» Jeg smilte tilfreds, og skrudde på tven. Niall reiste seg, og dumpet ned på sengen han også. «Neinei» Sa jeg og knuffet ham ned. «Feil seng!» Sa jeg strengt og ga en gest bort mot Marias. Niall smilte dumt, men gikk sakte bort mot Maria. «Kan jeg sitte her?» Hun smilte spakt. «Selvfølgelig» Et større smil plantet seg rundt begges munn, og gjett. Om ikke lenge omfavnet de hverandre igjen.

«Maten er servert» Peste Zayn og satte fra seg brettet med et lass med mat på til alle sammen. Vi samlet oss rundt bordet og begynte å gafle i oss mat. Gjennom hele måltidet satt Niall og Maria med hendene sammen. Da kunne jeg rett og slett ikke dy meg lenger. «Det tror jeg er det raskeste inngående forholdet jeg noensinne har vært med på» Lo jeg og drakk en slurk av colaen min. Begge rødmet, og så forelsket på hverandre. Jeg husker det godt. Den første tiden når man er vilt forelsket. Bortsett fra at vi fortsatt er det da. Jeg smilte, noe jeg for så vidt hadde gjort omtrent i hele dag etter jeg var gjenforent med Zayn. Jeg kysset ham, og tok et snapshot av turtelduene. «Instagram?» Hvisket jeg men ikke lavt nok til at Niall ikke hørte det. Han skjøt øynene opp, og så morskt på meg. «Gjør det, men du får problemer» Var det eneste han sa før han igjen vendte oppmerksomheten mot Maria.  Jeg valgte å holde kjeft resten av måltidet. En sykepleier kom og henter restene, og ga meg nye smertestillende, og rensket benstumpen til Maria. Resten av kvelden lå vi sammen i sengene og fulgte med på en fotballkamp Niall var veldig interessert i, for ikke å snakke om Maria som humpet opp og ned slik at hele senga gynget i kamp. «Dere er verre enn pappa» Mumlet jeg og la meg over Zayn som lot til å like at jeg ga ham oppmerksomhet. Problemet var at Niall og Maria holdt med hvert sitt lag, så at en av dem kom med seiershyl da kampen var ferdig var ingen stor overraskelse.

Mer?

10 kommentarer for ny del!

kommenter så mange ganger dere vil!

Harry kastet noen fotballsko til meg. «De er altfor små til meg.» sa han mens jeg trakk dem på meg. «Jeg skal knuse deg.» sa Harry selvsikkert igjen.

Del 76.
Niall P.O.V.
Det banket på døren akkurat da jeg var ferdig å rydde opp. Jeg angret plutselig på at jeg hadde ringt Ellie. Hun var jo grunnen til at alt dramaet hadde startet, men på samme tid var jeg så sint på Ann akkurat nå, at å være med Ellie virket som det eneste rette. Jeg åpnet døren og smilte, men det var ikke Ellie, det var Eleanor. «Hvor er Ann?» spurte hun og smilte. «Hun er ikke her.» sa jeg surt. Eleanor lå merke til det dårlige humøret mitt. «Hva har skjedd?» spurte hun og gransket meg. «Det er over mellom meg og Ann. Kan du gå? Jeg venter faktisk på noen.» Stemmen min var mer skarp enn jeg mente. Eleanor rynket på nesen. «Hva er det du snakker om? Slutt og tulle.» sa hun, men da hun så at jeg ikke lo eller smilte ble hun alvorlig. «Hva skjedde?» sa hun igjen. «Hun brukte meg, og nå venter jeg på Ellie, så kan du gå?» spurte jeg igjen. «Niall, nå er du barnslig.» sa hun før hun gikk og etterlot meg med den verste følelsen i magen.

Ann P.O.V.
«Mål!» skrek jeg og heiv meg ned på bakken i purr glede. Harry la seg oppå meg. «Det gjorde jeg med vilje, det er bare fordi du er jente!» sa han og begynte å kile meg. Jeg skrek og reiste meg fort. «Jeg leder 5-3, og du er mer sliten enn meg. Så ikke prøv deg!» sa jeg og hentet ballen i målet til Harry. Vi hadde gått ned til en liten fotball bane et stykke fra der Louis og Harry bodde. «Greit, greit. Du slo meg» sa han og kom seg opp fra bakken han også. Jeg begynte å hoppe opp og ned, mens jeg danset. Harry himlet med øynene. Plutselig ble jeg blendet av et skarpt lys. Flere fotografer omringet oss mens de tok bilder. «Ikke bry deg.» sa Harry og kom bort til meg. «Men hva om Niall ser dem? Han kommer til å bli sint, jeg vil ikke ødelegge mer.» hvisket jeg. «Bare oppfør deg normalt. Du spiller bare fotball med bestevennen din.» sa han og smilte. Jeg smilte og sparket ballen til han. Bestevennen din, det klang bra. 

VIL DERE HA MER?

10 KOMMENATER FOR NY DEL!

«Vi knuser dere.» sa han og tok fjernkontrollen fra meg og fant den riktige kanalen. Dommeren blåste i gang kampen. «Bare vent, Styles. Vi tar dere.» sa jeg og geipet til han.


Del 75.
Ann P.O.V.
«Ja!» skrek jeg og hoppet opp fra sofaen. Harry la ansiktet i hendene. Stillingen var 2-1 og det var 2 minutter igjen. Liverpool hadde nettopp scoret på overtid. Jeg bet meg hardt i leppen, krysset fingrene for at Manchester United ikke kom tilbake og scoret de siste minuttene. Jeg reiste meg i sofaen og begynte å hoppe opp og ned. Jeg levde meg alltid skikkelig inn i fotballkamper og hadde alltid var interessert i det. «Kom igjen!» skrek jeg. Harry prøvde å rive meg ned, men jeg klarte å holde balansen. Dommeren blåste av kampen. «Ja!» skrek jeg og hoppet ned fra sofaen. «Taket hat, Styles!» sa jeg og smilte overlegent. Han bare skulte på meg. «Dårlig taper?» sa jeg lurt og blunket til han. Han bare dultet i meg. «Det var bare flaks.» sa han og dultet i meg igjen. Jeg blåste opp kinnene mine. «Flaks? Vi eide dere.» sa jeg. Det føltes deilig og bare glemme Niall litt og bare få snakke med Harry. «Jeg skal vise deg hvem som eier! Vi går ut og spiller fotball!» skrek han. Jeg gliste.

«Skal du spille mot meg?» sa jeg og gliste. Jeg var ikke noe god i fotball, men spilte det når jeg hadde tid. «Ja og jeg skal eie deg.» sa Harry selvsikkert. «Jeg har ikke klær.» sa jeg og la hendene i kryss over brystet. «Du låner av meg.» sa Harry og forsvant innpå rommet sitt. Han kom tilbake med en fotballshorts og en England drakt. «Er tilbake om to sekunder.» sa jeg og gikk mot badet. Jeg fikk på meg klærne og så meg i speilet. «Æsj.» sa jeg til meg selv. Jeg så ikke ut. Jeg tok håret mitt utav dotten jeg hadde på hodet og lagde heller en hestehale. Jeg hadde ikke sminke, men akkurat nå brydde jeg meg ikke om det. «Harry! Jeg har ikke sko heller.» sa jeg da jeg kom på tøflene jeg gikk med. Harry kastet noen fotballsko til meg. «De er altfor små til meg.» sa han mens jeg trakk dem på meg. «Jeg skal knuse deg.» sa Harry selvsikkert igjen.

Haha, vil dere ha mer?

12 kommentarer! :)

Endelig ny del! Enjoy!

Etter et stund med kos, tok vi oss sammen og gikk ned i på et tog i byen hvor vi skulle å møte Eleanor. Eller, Louis skulle møte henne. Jeg skulle bare være tilskuer i all hemmelighet. I hvert fall en liten stund til. Louis plystret signalet vi hadde planlagt, og da jeg snudde meg fra hjemmestedet mitt, kunne jeg se Eleanor ankomme torget. Nå var det i gang. Jeg smilte for meg selv og kjente blodet pumpe i årene mine. Planen var genial.

Del 75:

Kelseys POV:

Eleanor nærmet seg Louis raskt og jeg prøvde å rette meg opp litt. Å sitte på huk bak en busk er ikke akkurat særlig behagelig. Louis smilte og ga henne en god klem, mens han viste henne bort til et bord utenfor cafeen. Eleanor virket litt skeptisk til oppførselen hans og så seg rundt etter en forklaring. Inni meg kunne jeg høre Louis fortelle de innøvde replikkene om hvor dum han hadde vært og at han ville ha henne tilbake, mens han tok hendene hennes i sine. Antagelig ville hun bite på agnet og gjøre det lett for oss å gjennomføre den siste fasen. Et velkjent ansiktet dukket opp bak en bil og Zayn smilte til meg. Han så seg raskt rundt, før han halvveis løp halvveis bøyde seg ned bort til meg. "Hei," sa han andpusten og krøket seg sammen for å gjemme seg. Jeg gliste og spurte: "Hvor er de andre?" Zayn pekte på en benk ikke så langt unna og tre hoder kikket frem fra en avis. De smilte og vinket før de gjemte seg bak avisen igjen. "Ser jeg grei ut nå?" Zayn så meg alvorlig inn i øynene og fikset litt på håret sitt. "Jada, ikke bekymre deg for det. Du ser alltid bra ut," Han lo og dultet lett borti meg, men så ble han alvorlig igjen. Jeg snudde meg for å se hva som skjedde og ble møtt av et irriterende syn.

Eleanor var tilbake til sitt normale jeg. Hun nærmest lå oppå Louis, som prøvde å spille med så best som mulig. Heldigvis er han en utrolig flink skuespiller når det gjelder. Jeg fnøs og begynte å dra opp gress med nevene. Selv om jeg viste at det bare var skuespill, plaget det meg virkelig. Etter en stund reiste de seg og gikk inn i parken vi satt i. "Og så begynner vi,"sa jeg lavt på norsk. Zayn bare smilte, selv om han ikke skjønte et ord av det jeg sa. Jeg tror guttene har blitt ganske vandt til at jeg og Allison snakker norsk med hverandre. Eleanor og Louis nærmet seg sakte, så Zayn og jeg måtte krype unna til en annen busk for å holde oss skjult. De satte seg på en benk ikke så lang unna Liam, Niall og Harry. Liam begynte å fnise som en liten jente. Harry skulte på han og dunket han hardt i skulderen. Niall var sitt vanlige hysteriske jeg og holdt på å dø av latter. Noen prikket meg på skulderen og da jeg snudde meg, holdt jeg på å få en av Allisons softiser midt i ansiktet. "Hei," hvisket hun og rakte med en av softisene. "Jeg er klar. Er du?" Jeg så bestemt på softisen og reiste meg. "Kunne ikke vært mer klar."

 Sorry for at skriften ble så liten. Skriften på innleggene klikker hele tiden. Irriterende.

VIL DERE HA MER?!

«Dere skulle bare ha sett henne i livet, dere ville garantert ha likt henne. En kopi av meg, bare med andre farger» Hikstet hun, og la hodet i fanget til Niall og sovnet på flekken.

DEL 45

Det lille sjokket som fremdeles hang i luften kom ikke til å forsvinne på en stund. Det var helt stille i rommet. Ikke en lyd. Den som først brøt stillheten var Maria selv. «Nei, ikke ta det slik. Skulle tro at *dittnavn* var den bortkomne trilling» Lo hun nervøst, til å ha tatt dette lekende lett. Det jeg ikke fikk bort fra netthinnen var måten Niall så på henne. Øynene hans var klistret på det røde håret som hun nå hadde satt opp i en enkel hestehale. Blikket hans var så medfølende, og sårt. «Jeg tror det er på tide at vi lar dere være litt alene» Sa Liam, og bar med seg Danielle som hadde sovnet. Jeg nikket enig, og ga han en klem, og kysset Danielle lett på pannen. Et lite smil trakk seg på smilebåndet hennes før hun snudde hodet og la armene rundt Liams nakke. Jeg ga Harry en klem, og Eleanor og Lou en også. «Vi ses snart, jeg blir skrevet ut i morgen.» Hvisket jeg for ikke å vekke Maria og Danielle. De nikket, og forsvant ut døra. Nå var det bare Niall, Zayn, en sovende Maria og meg igjen. Zayn kom mot meg, og kysset meg mykt på leppene. «Er du sliten?» Hvisket han gjennom kysset. Jeg nikket svakt på hodet. «Litt?» Jeg la armene rundt hoftene hans, og trakk ham inntil meg. Jeg vippet hodet opp, og så inn i øynene hans. «Når jeg blir utskrevet herifra, vil jeg på date» Smisket jeg og førte pekefingeren over brystet hans. En svak murrende lyd dypt inne fra magen hans, han forklarte at han var sulten. Jeg slo ham lett i magen og lo lavt av stønnet hans. «Niall?» Sa jeg og så mot ham som så drømmende ned på Maria. Han så overrasket opp, og rødmet. «Vi går og henter litt mat, det er middagstider nå tror jeg, noe du vil ha?» Han smilte og ristet på hodet. Jeg trakk overrasket på skuldrene, og tok krykkene i hånden, og gikk ut på gangen. Vel utenfor, etter Zayn lukket døra, plapret vi i munnen på hverandre. «De» Sa jeg. «er» Jeg smilte. «Ja, hvertfall.» «Niall» Fortsatte jeg og vi lo. Jeg tok hånden hans, og begynte å gå. Benet var allerede bedre, så snart kunne jeg droppe krykkene helt.

«Jaja, jeg glemte å se på klokken. Vi får komme tilbake igjen om en halvtime da.» Sa jeg og smilte mens jeg så på klokka som hang på veggen. Det lille rommet, også kalt kantine var tomt av folk. Vi var for tidlige, så om ikke lenge var folk her og spiste. Menyen som var satt fram viste at det var taco i dag, noe som ikke slo helt feil. «Kom, kanskje Maria har våknet?» Sa jeg og kysset Zayn på munnen, før jeg flettet fingrene mine inn i hans. Vi gikk tilbake, mens jeg nynnet på sangen min. Lurer på når jeg kommer høyt på listene. Det var akkurat som om Zayn leste tankene mine. For han smilte og sa; «Forresten, du er nummer én på Itunes» Jeg prøvde meg på et lite jubelhopp, men Zayn tok meg imot og krykkene hamret i bakken. «Ro deg ned gresshoppe, vil du bli frisk burde du først og fremst slutte den happydansen din.» Sa han alvorlig og plasserte meg på bakken. Jeg geipet til ham, tok opp krykkene og dyttet opp døra til rommet. Der fikk jeg en overraskelse. For i sofaen satt Niall og Maria med tungene langt ned i hverandres hals. Jeg dro fort til meg døra og så overrasket opp på en like overrasket Zayn. «Der var det varmt gitt» Lo jeg og stirret på den lukkende døren.

Vil dere ha mer?

10 kommentarer for ny del!

«Du er virkelig dyp.» sa jeg og lo. Latteren min var hes, men det var en latter. Jeg la meg inni armkroken til Harry og tok en skei med is i munnen.

Del 74.
Ellie P.O.V.
Da nummeret hans kom opp på skjermen ble jeg overrasket, jeg hadde ikke forventet at han skulle ringe meg. «Hallo?» sa jeg inn i telefonen. «Hei.» sa han rolig. Stemmen hans gjorde at jeg fikk frysninger nedover ryggen. «Jeg er lei for det.» sa jeg. Han lo hest. «Ingenting å være lei for. Ann oppførte seg ikke fint mot deg i dag.» Jeg fikk en dårlig følelse i magen da jeg tenkte på tidligere den dagen. «Nei, jeg oppførte med dumt. Jeg er skikkelig lei meg for det i går. Jeg skulle aldri ha kysset deg.» Løgnene rant utav munnen min. Jeg var ikke lei meg for å ha kysset han, alt gikk etter planen min, utenom det som skjedde tidligere i dag. «Ann eier ikke meg. Jeg er lei meg for det hun sa.» sa han rolig. Hjertet mitt hoppet over et slag. Hadde Ann og han slått opp? Eller hva mente han? «Det er over.» sa Niall, som han hadde lest tankene mine. «Vil du ha trøstebesøk?» spurte jeg. Planen min var plutselig på riktig spor igjen. «Ja, hvorfor ikke?» Jeg strålte, planen min kom til å fungere.

Ann P.O.V.
Filmen var ferdig og jeg halvsov på sofaen. Jeg sperret opp øynene da Harry klirret på skålene. «Bare sov du.» sa han og smilte til meg. «Hva er klokken?» spurte jeg og gnidde meg svakt i øynene. «Ti på 8, hva da?» sa han og gikk mot kjøkkenet. «Faen! Kampen begynner snart.» ropte jeg og fomlet etter fjernkontrollen. Harry slapp fra seg skålene i vasken og snudde seg rundt. «Manchester kampen?» skrek han og løpte ut i sofaen igjen og kastet seg i sofaen. Jeg lo høyt. «Ja, men er ikke derfor jeg skal se den.» sa jeg og dyttet Harry utav sofaen igjen. Han falt på bakken og ga meg et stygt blikk. «Ikke si at du er Liverpool supporter.» sa han. Jeg nikket på hodet. «You?ll never walk alone!» ropte jeg og holdt meg på hjertet. Harry hoppet opp i sofaen igjen. «Vi knuser dere.» sa han og tok fjernkontrollen fra meg og fant den riktige kanalen. Dommeren blåste i gang kampen. «Bare vent, Styles. Vi tar dere.» sa jeg og geipet til han.

12 kommentarer for ny del!

Vil dere ha mer?

«Tusen takk» Sa jeg og ga ham en klem også. Like etterpå da praten var kommet i full gang, hørtes et dunk og et skrik.

DEL 44

Jeg visste verken om jeg skulle le eller gråte. Der rett foran døra lå Niall med Maria oppå seg. Jeg trodde jeg skulle dø. «Kan jeg le?» Spurte jeg med latteren fastklemt i halsen. Niall ristet på hodet, og hjalp Maria opp. Da greide jeg meg ikke lenger. Hekselatteren min fylte fort rommet. Jeg slo hånden foran munnen og boret hodet ned i puta. Etter en liten stund kjente jeg noe hardt lande på meg. Jeg kastet på hodet, og så surt på Niall som satt på rompa mi. «Flytt deg din oppblåste bollefaen.» Lo jeg og dyttet ham vekk. Han falt sammen på gulvet i store problemer med å ikke svime av av latter. «Du fikk hilst på Maria ser jeg?» Sa jeg alvorlig og dro henne på fanget mitt. Jeg smilte mot henne og la dyna over oss begge. Hun så flau ned og fiklet febrilsk med fingrene på benstumpen sin. Niall så opp igjen, og unnskyldte seg. «Det var ikke meningen å le, jeg bare er sånn» Beklagde ham seg og ga Maria en klem. Hun dirret av opphisselse og tennene klapret sammen. «Stor fan» Var det eneste hun sa. Niall smilte, og løftet henne bort til sofaen der han satte henne ned, og lirket seg ved siden av henne. «Maria var også i stormen, hun klarte seg, men dessverre ikke hennes tvillingsøster Agneta.» Sa jeg lavt men så høyt at alle kunne høre. «Jeg kondolerer» Sa Niall, og boret hodet ned i skuldrene hennes. «Det går bedre nå. Dere har fått meg i så godt humør. Det rare er at Agneta var nesten prikk lik som *dittnavn*» Sa hun og la til en liten latter. Jeg kunne se på Niall at noe slo ham. Han så bedrøvet på Zayn som nikket til svar. «Søsteren din var veldig pen» Sa Niall lavt og søkte blikket ned på skoene sine. Maria så forvirret fra Zayn til Niall og deretter til meg. «Hva mener du?» Hun trakk seg litt unna, og hinket bort til vinduet. «Vi måtte identifisere en jente som politiet trodde var *dittnavn*, men det viser seg nå at det var søsteren din.» Sa Zayn og forklarte nøyaktig hvordan hun så ut og hva hun hadde på seg. Igjen satt Maria med hodet i hendene oppløst i tårer. «Dere skulle bare ha sett henne i livet, dere ville garantert ha likt henne. En kopi av meg, bare med andre farger» Hikstet hun, og la hodet i fanget til Niall og sovnet på flekken. 

Vil dere ha mer?!

«Dere har begge gjort ting dere angrer på. Det eneste du kan gjøre er å slåss for å beholde han, visst det er det du vil.» Harry smilte hyggelig til meg. Jeg nikket, det var det jeg ville. Jeg kjente savnet etter Niall allerede.

Del 73.
Harry P.O.V.
Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si til henne, for jeg skjønte fort at uansett hva jeg sa kom ikke ting til å bli noe bedre for henne. «Vil du se en film?» spurte jeg. Jeg likte alltid å se en film når jeg var i dårlig humør. Hun nikket. «Ingen romantisk komedie.» sa hun strengt og jeg trakk på smilebåndet. «Ingen romantisk komedie.» sa jeg bestemt. Jeg reiste meg fra sofaen og gikk bort til film samlingen til Louis og meg. Den var ganske stor. «Fast and furious?» spurte jeg og viste henne filmen. «Helt greit. Selv om jeg har sett den en del ganger.» sa hun og smilte. Jeg smilte tilbake og satte filmen inn i DVD-spilleren. «Is?» spurte jeg. Hun nikket med hodet og jeg gikk ut på kjøkkenet.

Niall P.O.V.
Jeg hadde bare sendt henne på dør. Jeg slo i madrassen. Hvor dum var jeg egentlig? Jeg lå fortsatt i sengen, med hodet begravd ned i dynen. Øynene mine var røde, det visste jeg, trengte ikke noe speil for å vite det. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, jeg følte meg brukt. Jeg var rasende, men samtidig angret jeg på måten jeg hadde oppført meg mot henne. Hadde hun bare brukt meg for å vise et poeng til Ellie? Den ekle klumpen i magen min vokste seg større og hodepinen sang i hodet. Hun hadde bare brukt meg, hun var ikke noe å samle på. Jeg kom meg opp fra sengen, jeg var ferdig med å gråte over noen som ikke var verdt det. Jeg gikk ut i stuen og fant mobilen min i bukselommen og tastet inn et nummer. Det ringte to ganger før jeg hørte stemmen hennes.

Ann P.O.V.
«Tusen takk.» hvisket jeg. Harry så ned på meg. «For hva?» spurte han. Jeg ristet på hodet. «For at jeg får være her og at du tar vare på meg.» sa jeg og smilte. Han smilte tilbake automatisk. «Jeg sa jo at jeg ville bli bedre kjent med deg og venner er der for hverandre i gode og vonde stunder.» sa han. Jeg rynket på nesen. «Du er virkelig dyp.» sa jeg og lo. Latteren min var hes, men det var en latter. Jeg la meg inni armkroken til Harry og tok en skei med is i munnen.

Mer?

12 kommentarer for ny del!

Han gikk utav stuen og innpå rommet sitt. «Nialler, ikke.» Han smelte igjen døren og jeg visste at det var over.

Del 72.
Jeg tok på meg joggebuksen min og dro på meg tøflene. Tårene trillet ukontrollert. Jeg kunne høre Niall hulke fra rommet sitt, men jeg kunne ikke gå inn til han. Vi var slutt. Det var ikke noe mer oss, det var bare meg og han. Jeg orket ikke være her mer. Jeg smelte igjen døren etter meg. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gå, jeg ville ikke hjem og møte mamma og pappa. Jeg kunne ikke gå til Eleanor, for jeg var sint på henne, jeg ville ikke se henne. Jeg kunne gå til Danielle, men hun var nok med Liam og Liam ville bare prøve å overbevise meg om at alt gikk fint. Jeg visste han mente det godt, men akkurat nå gikk ikke alt fint. Jeg tok opp telefonen min og tastet inn et nummer jeg ikke hadde trodd jeg kom til å taste. «Hallo?» Den hese stemmen hans fikk meg nesten til å begynne å gråte igjen. «Harry? Det er Ann. Er du hjemme?» hvisket jeg svakt. «Ja, jeg er hjemme. Hva har skjedd?» spurte han. Jeg snufset. «Jeg må snakke med deg. Er Louis også der?» spurte jeg. «Nei, han er hos Eleanor.» Jeg bet meg i leppen. «Jeg er hos deg om 5 minutter.» sa jeg før jeg la på.

Jeg ringte på døren til Harry og Louis. Klokken var 6 og det begynte å bli kjølig ute. Jeg gikk i en stygg, spy grønn t-skjorte og en joggebukse. Håret mitt var oppsatt i den vanlige sovefrisyren min. Jeg hadde klissvåte tøfler på meg. Høsten hadde kommet tidlig i år. Harry åpnet døren og jeg begynte å gråte igjen. «Kom inn.» sa han og dro meg inn døren, før han dro meg inn i en klem. Jeg gråt mot brystet hans. Han tok tak i hånden min og fulgte meg inn til stuen. Jeg hadde vært her engang før, før guttene reiste på den turen i Europa. «Sitt deg ned og fortell meg hva som har skjedd.» sa han rolig. Jeg kjente meg evig takknemlig for at Harry var seg selv. Jeg hadde endelig tatt meg tid til å snakke med han i går, og han var allerede en god venn mot meg. Jeg snufset en gang til, før jeg begynte å fortelle han hva som hadde skjedd. Stemmen min brast flere ganger og han tok hånden sin rundt meg. «Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvorfor har jeg vært så dum?» mumlet jeg. Harry tok hånden min. «Dere har begge gjort ting dere angrer på. Det eneste du kan gjøre er å slåss for å beholde han, visst det er det du vil.» Harry smilte hyggelig til meg. Jeg nikket, det var det jeg ville. Jeg kjente savnet etter Niall allerede. 

Vil dere ha mer!?

12 kommentarer!

«Nei, jeg beundrer deg» Sa jeg mens hun dro av seg dyna, og slang benene over kanten. Jeg sperret øynene halvveis opp. «Jeg er så lei for det»

DEL 43

Uten å mene det, stirret øynene mine ned på beinstumpen der hennes venstre ben skulle ha vært. Øynene mine ble fulle av tårer der jeg satt og så på den stakkars jenta. «Jeg var danser sammen med tvillingsøsteren min, helt til stormen i går.» Sa hun lavt mens hun tok tak i krykkene som lå støttet mot sengen. Selv reiste jeg meg opp, og dumpet ned i rullestolen. Jeg trillet bort til henne, og dro henne forsiktig ned på fanget mitt. «Jeg var også i stormen, i skogen, men jeg slapp unna bare med en forstrekt sene.» Jeg holdt henne rundt meg til en klem, og slapp noen tårer ned på skulderen hennes. «Jeg ble fastklemt i bilen da den rushet utfor kanten, Agneta, hun, hun greide seg ikke.» Stammet hun. Jeg trillet bort til sofaen, og hun satte seg ned. Jeg humpet meg over, og lot kroppen hennes falle ned i fanget mitt. «Jeg kondolerer» Sa jeg lavt inn i øret hennes. Jeg dro bort en lokk, og strøk henne over kinnet. «Jeg er her for deg hvis du trenger noen å snakke med» Sa jeg da hun hadde reist seg opp. «Tusen takk! Det betyr mye» Hun smilte spakt, før hun reiste seg og hinket bort til toalettet.

Idet jeg skulle trille meg selv tilbake til senga, føk døren opp og inn kom Danielle og Eleanor i hundre. «Jeg har savnet deg så inderlig mye» Hvinte Eleanor, og løftet meg opp i armene sine. «Savnet deg også, men kunne du tenke deg å sette meg ned igjen, eller?» Snakket jeg totalt presset inn i skulderen hennes. «Oi, sorry» Fniste hun. Hun satte meg ned, og tok i mot Louis som kom diltende inn i rommet. «Går det bra?» Sa han trøtt, og klemte meg. «Jeg kjenner ingenting jeg, og godt er det» Lo jeg og klappet meg tilfreds på benet. «Her er det en gave til pasienten» Smilte Liam og rakte meg en blomsterbukett og en konfekteske. «Tusen takk» Sa jeg og ga ham en klem også. Like etterpå da praten var kommet i full gang, hørtes et dunk og et skrik.

Vil dere ha mer?!

Jeg visste dette ikke var rett, det var ikke sånn dette skulle skje, men jeg måtte bare vite at han var min.

Del 71.
Ann P.O.V.
Det ringte på døren. Jeg og Niall lå under et teppe på sofaen og så på en film. Klærne våre lå strødd utover hele gulvet og jeg lå i armkroken til Niall mens jeg kysset han halsen. «Jeg kan ta det.» sa jeg og reiste meg. Han kysset meg på kinnet før jeg fikk reist meg skikkelig. Jeg trakk t-skjorten til Niall på meg. Den rakk meg akkurat nedenfor rompen. Jeg åpnet døren og ble overrasket av hvem jeg så. Ellie sto der med to kaffe kopper fra Starbucks. Da hun så meg, slapp hun begge to. Den varme væsken slo oppover det bare beina mine. Jeg brydde meg ikke, jeg bare godtet meg over ansiktsuttrykket til Ellie. «Hva gjør du her? Hvor er Niall?» sa hun til slutt. Ansiktet hennes var blekt og det så ut som øynene hennes skulle sprette ut av skallen. Hun var ikke så pen allikevel. Håret hennes var nesten hvit og det sto til alle kanter. «Jeg er på besøk hos kjæresten min.» sa jeg og var på vei til å lukke døren. «Men han kysset meg.» hvisket hun. «Feil, du kysset han. Men jeg har han, han er min. Det har jeg nettopp bevist, så kom deg vekk.» sa jeg og smelte igjen døren.

Jeg gikk inn igjen til Niall. Jeg smilte til han, men han smilte ikke tilbake. «Hva er det?» spurte jeg bekymret. «Jeg er din, og du har nettopp bevist det? Hva snakket du om?» Jeg svelget tungt, det var ikke meningen at han skulle høre det. «Det var vel ikke meningen at jeg skulle høre det der, var det vel?» spurte han igjen. Øynene hans var fylt av raseri, skuffelse og tårer. «Det var ikke sånn ment. Jeg mente bare?» Jeg prøvde å komme på noe, men jeg klarte ikke si noe. «Du har ikke følelser for meg, du vil bare ha meg sånn som dette.» Han pekte på sofaen og klærne våre. «Nei! Jeg elsker deg. Jeg måtte bare vite at du var min.» sa jeg og kjente tårene i øynene mine. «Jeg var din, og det du sier er bare bullshit. Jeg orker ikke høre på deg.» sa han. Det klikket for meg. «Hva er det du sier? Senest i går kysset du en annen jente og jeg tilga deg! Jeg hadde gjort hva som helst for deg, og du klikker på grunn av dette?» skrek jeg. Han møtte øynene mine, og øynene hans var ikke de blå, herlige som jeg var vant til. «Du brukte meg for å bevise et poeng til en jente som kysset meg! Jeg ville ikke kysse henne! Men nå vil jeg ikke ha noe med deg å gjøre heller. Kom deg ut!» ropte han. Ordene hans skar gjennom meg. Han gikk utav stuen og innpå rommet sitt. «Nialler, ikke.» Han smelte igjen døren og jeg visste at det var over.

Vil dere ha mer?

12 kommentarer!

«Jeg skal aldri gjøre noe slikt mot deg igjen.» Sa han alvorlig i øynene. Plutselig hylte jeg ut i smerte mens jeg febrilsk pekte benet som ristet kraftig.

DEL 42

Jeg ble dumpet ned i en rullestol, og trillet bortover en uendelig lang korridor.  Jeg lente hodet bakover og så på en nydelig oppned Zayn. «Takk» Sa jeg og smilte søtt. Han var alvorlig, men også glad på en gang. Jeg skjønner han godt, han har godt igjennom like mye som jeg har gått igjennom det siste døgnet. Jeg senket hodet igjen, og fant ut at jeg nå befant meg på et lite rom sammen med en annen jente. «Hei» Sa hun beskjedent. Jeg smilte tilbake og vinket. «heihei, er du romkameraten min?» Spurte jeg mens jeg bevegde meg ved hjelp av Zayn oppi senga. «Åh, guri! Du er Zayn Malik?» Gispet jenta. Jeg himlet svakt med øynene uten at hun så det. «Ja, det er jeg» Sa Zayn og smilte mot jenta. Han vendte seg mot meg, og kysset meg lett på munnen. «Jeg skal bare gi henne en klem og en autograf» Hvisket han i øret mitt, og gikk bort til jenta. Jeg dro over meg dynen, og fisket opp et blad fra bordet ved siden av meg. Benet kjente jeg ikke noe til lenger, for neddopet på smertestillende, noe som for så vidt var helt greit. «Unnskyld at jeg forstyrret dere» Sa jenta beskjedent. Jeg så opp, og fant ut at Zayn holdt godt rundt henne. Jeg måtte bare smile, han var så grei mot henne. «Du gjør ikke ofte det der med meg» Sa jeg med en lur baktone. Han slapp grepet rundt jenta, og snudde seg mot meg. «Åhnei?!» Gliste han og tok sats. «Zayyyn! Åh, nei, jeg er kilen» Lo jeg, og prøvde å dytte ham bort. Han smilte, og kysset meg lett på pannen. «Nå må du hvile, jeg går og henter de andre» Han strøk meg over kinnet mens han holdt et godt grep rundt kjeven min og sa; «Jeg elsker deg» Det stakk godt inni meg. Hver gang han sa, eller insinuerte til det følte jeg meg varm. «Elsker deg også» Hvisket jeg etter han hadde gått. «Dere er så søte» Snufset jenta. «Takk for det» Smilte jeg mot henne. Noe jeg ikke hadde reflektert over var at hun var fantastisk pen. Langt rødlig hår som brettet seg nedover de smale skuldrene hennes. De grønne øynene som lyste ganske pent mot meg. «Er det noe?» Jeg ristet på hodet. «Nei, jeg beundrer deg» Sa jeg mens hun dro av seg dyna, og slang benene over kanten. Jeg sperret øynene halvveis opp. «Jeg er så lei for det» 

Vil dere ha mer?

12 kommentarer for ny del!

Jeg tok det siste skrittet og mellomrommet mellom oss eksiterte ikke lenger. Jeg lente meg mot brystet hans og gråt de siste tårene.

Del 70.
Niall P.O.V.
Det føltes som hun nettopp hadde løftet et tonn vekk fra skuldrene mine. Jeg klemte henne hardt mens hun gråt. «Jeg visste det var noe med henne fra starten, men jeg valgte å se bort fra det.» hvisket jeg. Hun trakk seg litt unna og møtte øynene mine. «Jeg tenkte akkurat det samme. Jeg ville ikke dømme henne, for jeg kjente henne ikke. Jeg ville ikke at det skulle være sant, det jeg trodde om henne.» Jeg måtte smile, vi var så like. «Jeg elsker deg. Aldri tvil på det.» sa jeg og lente meg mot henne. Leppene våres møttes og det var som ingenting hadde skjedd. «Kan jeg få være med inn?» spurte jeg og så henne inn i øynene igjen. Jeg så på klokken. Jeg ville bare være sammen med Ann, aldri la henne gå igjen. «Kan vi ikke heller være hos deg?» spurte hun og blunket. «Mamma og pappa er hjemme, og pluss at tvillingsøstrene mine kommer hjem fra ballet snart også.» Jeg nikket, klart vi kunne være hos meg. Jeg elsket tvillingsøstrene til Ann, de minnet meg om Louis sine. De spurte meg alltid bøttevis med spørsmål og spurte alltid om jeg kunne synge til dem. «Jeg skal bare rett inn å ordne meg.» sa hun og begynte å gå, men jeg trakk henne tilbake. «Du har ting hos meg.» sa jeg.

Ann P.O.V.
Jeg skulle vise henne. Jeg skulle vise henne hvem Niall tilhørte. Jeg visste at det ikke var rett måte jeg gjorde det på, jeg visste ikke om hun noen gang kom til å vite om det, men jeg skulle gjøre det. Niall var den rette for meg, og hun skulle ikke få ta han fra meg. Niall lukket igjen døren etter oss og tok hånden min igjen. Vi satte oss på sofaen og han satte på TV-en. Jeg fulgte ikke med, jeg hadde bare øyner for han akkurat nå. Jeg lente meg mot skulderen hans og han kysset meg på hodet. «Du har ikke følelser for henne, sant? Du liker henne ikke, sant?» Ordene kom utav munnen min før jeg fikk stoppet dem, det var det eneste jeg trengte å vite før jeg gjorde det jeg hadde tenkt til. Niall snudde på seg sånn at jeg kunne se rett inn i øynene hans. «Nei, hun har ingenting av det jeg vil ha. Du har alt.» sa han og kysset meg. Jeg kysset han tilbake, presset leppene mine hardt mot hans. Jeg kysset han nedover halsen og plasserte hånden min under t-skjorten hans. Han trakk meg unna. «Er du sikker på at du vil? Vi har nettopp vært gjennom noe.» sa han. Han kysset meg på halsen. «Jeg er sikker. Det som nettopp har skjedd har hjulpet meg til å forstå hvor mye du betyr.» Han fikk hånden sin under toppen min og åpnet BHen min. Jeg visste dette ikke var rett, det var ikke sånn dette skulle skje, men jeg måtte bare vite at han var min.

Vil dere ha mer?

14 kommentarer for ny del!

SIden dere var så UTROLIG flinke til å kommentere på forrige del poster jeg en del til i dag! Fortsetter dere sånn kan det hende at det kommer nye deler oftere!

«Ann! Vent!» Jeg ropte så mange ganger jeg kunne og så høyt jeg kunne. Jeg visste hun kunne høre meg, men hun snudde seg aldri. Jeg sank sammen og hulket. Hva hadde jeg gjort?


Del 69.
Ann P.O.V.
Solen traff meg midt i ansiktet. Jeg gryntet svakt og snudde meg rundt i sengen. Min seng, ikke Niall sin. Tårene truet meg å trille igjen da jeg tenkte på det. Jeg satte meg opp i sengen. I dag var jeg mer sint på Ellie enn noen av de andre. Telefonen min ringte. Kontaktbildet til Niall blendet meg. Det var bilde av meg og han. Jeg lagde trutt munn, mens han geipet til kamera. Jeg måtte smile. Jeg trykket på Accept og tok mobilen til øret. «Hei.» sa jeg trøtt. «Ann, du må forstå! Det var ikke meg, det var henne, jeg ville ikke! Jeg hater meg selv for dette, det skulle aldri skje. Du er den eneste for meg.» Han bablet og tårene mine begynte å trille igjen. Jeg savnet han. Jeg savnet armene hans rundt meg og leppene hans mot mine. «Hvor er du?» Stemmen min var hes. «Utenfor huset ditt.» hvisket han. Hjertet mitt hoppet over et slag, var han utenfor? Jeg hoppet opp av sengen og så ut av vinduet mitt. Der sto han. De herlige øynene hans var røde. «Jeg kommer ned.» sa jeg og la på. Jeg tok på meg tøflene mine før jeg spurtet ned trappen og ut døren.

Da jeg gikk mot han gikk tankene mine på høy gir. Jeg ante ikke hva jeg holdt på meg. Skulle jeg tilgi han? Det visste jeg ikke, men jeg skulle i alle fall høre hva han hadde å si. Han hadde på seg den røde capsen som jeg lånte hele tiden og de svarte solbrillene hans hang i den hvite t-skjorten hans. «Hei.» hvisket han. Han tok et steg mot meg, men jeg tok et steg tilbake. Han så skuffet på meg. Jeg la henda i kryss. «Hva?» sa jeg. Jeg var trøtt, sliten og magen min skrek etter mat, og ikke minst jeg var forbannet. «Hun bare kysset meg. Hun trodde jeg likte henne, hun trodde hun kunne få meg. Jeg skjønner ikke hva som gikk av meg. Du er den eneste jeg vil ha.»

Han tok et skritt mot meg, og denne gangen trakk jeg meg ikke tilbake. Det var noe med det han sa, noe som gjorde at jeg trodde han. «Hvorfor?» hvisket jeg. Stemmen min var hes igjen. «Jeg vet ikke hvorfor hun gjorde det. Hun var vel sjalu, jeg vet ikke.» Jeg bet meg i leppen, det var ikke akkurat som han hadde vært utro og han hadde jo kommer hit for å snakke med meg. «Kan du tilgi meg?» spurte han etter litt. Før jeg hadde tenkt meg om nikket jeg. Niall var en for stor del av livet mitt til at jeg kunne la han gå basert på en liten feil. Jeg tok det siste skrittet og mellomrommet mellom oss eksiterte ikke lenger. Jeg lente meg mot brystet hans og gråt de siste tårene.

MER?

14 kommentarer for ny del!

ps: Tusen takk til Ane for at du skriver denne historien på bloggen! Du er utrolig flink! Og til dere lesere, vær spente på de neste delene, det kommer til å skje mye uventet og spennende! 

Jeg fulgte etter han på dansegulvet og la hendene mine rundt nakken hans og han la hendene sine rundt midjen min. Vi bare sto sånn og vugget frem og tilbake til sangen, mens vi smilte til hverandre.

Del 68.
Ann P.O.V.
Det var ingenting mellom meg og Harry, men jeg likte det faktumet at vi kunne stå og danse sånn og jeg slapp og føle meg skyldig. «Jeg er lei meg for at jeg har vært så rar mot deg.» hvisket Harry i øret mitt. Jeg slapp meg litt løs og så rart på han. «Det var bare noe med deg, noe jeg likte ekstra godt, men du er Niall sin og det vil du alltid være, men om du har lyst så hadde jeg likt om vi kunne vært mer i lag, blitt kjent med hverandre, som venner selvfølgelig.» Jeg smilte av det Harry sa. «Ja, selvfølgelig. Og du har ikke oppført deg rart, jeg trodde du bare var sånn jeg, litt rar.» Harry geipet til meg og jeg måtte le. Så kom jeg på hvem Niall danset sammen med, samtidig som jeg danset med Harry. «Du?» spurte jeg. Han møtte øynene mine og jeg fortsatte og snakke. «Tror du jeg har noe å bekymre meg for?» Han rynket på pannen, det så ikke ut som han forsto hva jeg mente. «Med Ellie og Niall. Hun er liksom så på han hele tiden, ser på han og hun vet jo at vi er sammen, og pluss at hun har bare kjent han en dag, fan eller ikke.» sa jeg. Harry nikket, han forsto meg nå. Han snudde hodet sitt rundt sånn at han så mot dere Niall og Ellie danset. Munnen hans falt åpen og jeg snudde meg i samme retning som han. Der sto Niall og Ellie tett om hverandre. De kysset hverandre. «Kanskje jeg har noe å bekymre meg for.» sa jeg med gråten i halsen. Jeg slapp taket jeg hadde i Harry og løp.

Jeg løp forbi alt og alle. Ropene etter meg fylte hele huset, men jeg fortsatte å løpe. Det eneste jeg kunne se gjennom tårene var synet av Niall, som sto der sammen med Ellie. Hva var det jeg tenkte med? Hun var mye penere enn meg, hun var en stor fan av dem. Jeg? Jeg var ingenting, bare en dum jente, som trodde jeg kunne få han. Den kalde nattevinden slo meg midt i ansiktet, men jeg brydde meg ikke, jeg bare fortsatte å løpe. Kulden krøp oppover de bare beina mine, men jeg brydde meg ikke om det heller. Jeg ville bare hjem. Begrave meg under dynen og aldri komme ut igjen. Tårene rente ukontrollert nedover kinnene mine, men jeg brydde meg ikke om det heller. Jeg var rasende. Rasende på Niall, rasende på Ellie og rasende på Eleanor. Hvorfor hadde min bestevenn dratt den lille drittungen inn i livene våre? Jeg fortsatte og løpe, jeg ville bare hjem.

Niall P.O.V.
Dette var helt feil, hvorfor kysset hun meg? Jeg dyttet henne unna. «Hva faen?» ropte jeg. Det første jeg la merke til hva et gjennomtrengende blikk mot ryggen min. Jeg snudde meg rundt og møtte de grønne øynene til Harry. Jeg visste at Harry hadde danset med Ann, men hvor var hun? Nei, hun hadde sett det. Jeg løp vekk fra Ellie, men hun løp etter meg. Jeg så etter Ann og til slutt fikk jeg øye på håret hennes. Hun var på vei mot utgangen. Jeg ropte etter henne mens jeg løp. «Ann! Vent!» Jeg ropte så mange ganger jeg kunne og så høyt jeg kunne. Jeg visste hun kunne høre meg, men hun snudde seg aldri. Jeg sank sammen og hulket. Hva hadde jeg gjort?

Forfatteren: Uff, hatet virkelig å skrive denne delen! Har masse ideer rundt hva som skal skje nå, så håper dere fortsetter og lese!:)

Vil dere ha mer!

14 kommentarer for ny del!

«Vi skulle bare finne noe å drikke.» sa hun og ga Ann en av plastikk koppene. Nå var i alle fall alkohol en del av kvelden, akkurat som jeg hadde planlagt. Jeg smilte søtt.

Del 67.
Ann P.O.V.
Jeg lente hodet tilbake og slapp ut latteren. Han var bare så herlig. Niall hadde fått altfor mye å drikke og hadde begynt å danse irsk folkedans på gulvet. Jeg hadde bestemt meg for å henge meg på, så nå prøvde å lære med det skikkelig, men jeg hadde endt opp med å falle på gulvet og nå vridde vi oss i latterkrampen begge to. Han tok tak i meg og dro meg opp. Han så meg inn i øynene. «Du er flink.» Jeg måtte le. Dette var bare for perfekt, det var som vært øyeblikk var en film. En liten del av meg gikk bare rundt å ventet på at noe skulle skje, noen skulle vekke meg opp fra denne fantastiske drømmen, at noen skulle sprenge lykkeboblen min. Niall presset leppene sine mot mine og jeg kjente den gode følelsen fylle hele kroppen min. Plutselig kom What Makes You Beautiful på og jeg skrek. «Vi må danse nå!» ropte jeg over den høye musikken. Niall rødmet svakt, men jeg bare ristet på hodet og begynte å danse som en galning.
«Livet mitt er perfekt nå, takket være deg.» hvisket jeg i øret til Niall.

Etter at sangen var ferdig gikk vi bort til de andre. Det begynte å bli veldig sent og alle hadde fått litt for mye å drikke, spesielt Ellie, eller det virket i alle fall sånn, for hun var helt rar. Hun smilte stort til meg og jeg smilte tilbake. Jeg var full av energi og hadde ikke lyst hjem i det hele tatt. «Hvordan har kvelden din vært?» spurte jeg Harry. Han satt ved siden av meg og smilte dumt til veggen. Han snudde seg og smilte til meg isteden. «Strålende! Dette må være en av mine gode ideer.» sa han. Jeg lente hodet bakover igjen og lo. Harry lo også. Jeg hadde aldri fått snakket så mye med Harry, for det hadde alltid vært en rar greie mellom oss som jeg ikke klarte å forstå hva var, men nå, som alkohol var en del av bildet, var den greien borte og jeg fikk endelig snakke med han. Jeg spisset ørene mine for å finne ut hva sang som spilte. DJ-en skiftet akkurat sang og More Than This dundret ut av høytallerne. Jeg tittet opp på Niall, men Ellie hadde allerede tatt han i hånden og de sto og danset sammen. Jeg rynket på pannen. Harry tok meg i hånden. «Da kan du danse med meg.» sa han og smilte. Jeg fulgte etter han på dansegulvet og la hendene mine rundt nakken hans og han la hendene sine rundt midjen min. Vi bare sto sånn og vugget frem og tilbake til sangen, mens vi smilte til hverandre.

Vil dere ha mer?

12 kommentarer!

«Kom nå, vi må ringe polititet å fortelle» Jeg satte meg i bilen, med tankene helt andre steder. Liam ringte og forklarte hva som hadde skjedd. «Det var ikke henne» Plutselig hoppet ham opp og ned i setet. «Er du helt seriøs?»

DEL 41

Foten verket, men det betød ingenting. Det eneste som gjaldt nå var mat og drikke. Jeg satt på venterommet hos politiet. En snill lege som hadde kommet satt med benet mitt høyt hevet og surret på en bandasje. «Det er ikke brekt, heldigvis. Men det er hardt skadet, og du har forstrekt en scene.» Hun smilte og festet bandasjen. «Tusen takk for hjelpen» Strålte jeg, men egentlig var jeg helt ødelagt. Det var bare ikke helt meg å innrømme slike ting med følelser utenpå. Jeg drakk en slurk av teen, og så ned på bladet jeg hadde i fanget. Jeg hadde på meg rene klær jeg hadde fått låne. En stor joggebukse og en genser. Håret mitt var tørket allerede, og sminken fjernet legen. «Jeg må gå! Ta vare på deg selv» Hun reiste seg, vinket og gikk. «Hadet» Jeg så ned på bladet igjen og sukket lettet ut. Jeg må ha hatt englevakt den siste dagen. Ikke alle overlever et tre over seg ute i en storm i flere timer. Plutselig kremtet noen. Jeg så opp og ble blendet av masse blits. Forskrekket la jeg armen foran ansiktet og krøp sammen. «Nei, kom dere ut herifra» Brølte en av betjentene.

«Jeg unnskylder så fryktelig for det der» Sa han mens han strøk meg over benet. Det verket veldig nå, en smerte jeg ikke hadde kjent før i det hele tatt. «Det går bra» Mumlet jeg og la til et smil. Da hørtes kjente stemmer. Jeg hevet blikket og møtte et par mørke øyne. Jeg stivnet til, noe hadde skjedd, men hva? «Jenta mi» Hvisket Zayn mot meg. Så begynte jeg å gråte. Han kom raskt mot meg, og sank ned på kne. «Jeg har vært så redd» Han la hodet på brystet mitt og hulket. «Du er ikke den eneste» Lo jeg skeptisk. Han så opp igjen. «Jeg skal aldri gjøre noe slikt mot deg igjen.» Sa han alvorlig i øynene. Plutselig hylte jeg ut i smerte mens jeg febrilsk pekte benet som ristet kraftig.

Mer ?

12 kommentarer!

Del 66.
Ann P.O.V.
Jeg snudde meg rundt og ga Niall en kort klem etter kysset. «Jeg har savnet deg.» mumlet jeg i skulderen hans før jeg trakk meg utav klemmen. «Savnet deg også.» sa han og kysset meg på kinnet. Igjen kjente jeg blikket til Ellie på oss, men jeg overså det, fast bestemt på at hun bare så på oss fordi det ikke var noe annet å se på her. «Hvor er resten?» spurte Liam. Jeg tittet opp, hadde ikke lagt merke til at han var her. «Vi leter etter dem nå, faktisk.» sa jeg og smilte. Niall tok meg i hånden og vi fortsatte å gå i retningen der Logan hadde pekt. «Hvor er resten av guttene da?» spurte jeg og så i retning av Liam. «Zayn møtte noen gamle venner og Harry og Louis gikk for å se etter Logan. Har dere hilst på han forresten?» Jeg nikket. «Han var utrolig hyggelig.» Begge guttene nikket.

Ellie P.O.V.
Jeg Kunne ikke noe annet enn å stirre på han, igjen. Jeg kjente irritasjonen boble i meg da han gikk rett til Ann, uten å se på meg i det hele tatt. Ann begynte å små snakke med guttene mens vi gikk og så etter Danielle og Eleanor. «Hvorfor kom dere så sent?» spurte jeg, fast bestemt på å få Niall til å se på meg. Han gjorde det og han smilte. «Guttene er litt trege.» sa han. Jeg smilte tilbake. «Bare guttene, eller du også?» sa jeg og blunket. Han så rart på meg først, men så blunket han tilbake. Jeg fikk øye på krøllene til Danielle og dro resten med meg bort til dem. Eleanor holdt en rød plastikk kopp i hånden. Hun tok en slurk før hun smilte til oss. «Hvor ble dere av?» spurte Ann. «Vi skulle bare finne noe å drikke.» sa hun og ga Ann en av plastikk koppene. Nå var i alle fall alkohol en del av kvelden, akkurat som jeg hadde planlagt. Jeg smilte søtt.

 Vil dere ha mer?

12 kommentarer for ny del!

Damen stod med lakene dratt vekk fra jenta. Da så jeg det, og sank ned på kne med Niall ved siden av meg.

DEL 40

Nialls P.O.V

Hvem skulle tro hva som nettopp hadde skjedd. Å sitte her på kne ved siden av Zayn inne på et slikt rom med det synet foran oss, det var uvirkelig. Denne dagen var uvirkelig, men allikevel så virkelig. «Går det bra med deg?» Hvisket jeg bort mot Zayn som nå hulket med hendene langs siden. Han ristet svakt på hodet. «Jeg kan bare ikke tro det» Stotret ham. Jeg reiste meg og dro ham opp fra gulvet med hendene rundt ham og hodet på skulderen hans og sa; «Ikke jeg heller» En tåre falt nedover kinnene mine. Jeg slapp taket på Zayn og gikk bort mot den runde damen. «Kan vi gå?» Hun nikket. Jeg nikket tilbake, og dro med meg Zayn ut herifra. «Aldri skal jeg hit igjen» Sa jeg og prøvde å smile. Zayn nikket enig, Vi bevegde oss sakte bortover gangen. «Oi, dressene» Sa Zayn stumt og snudde. Stemningen var utrolig amper. Et feilsteg eller en uvelkommen kommentar nå kunne skape mye. Jeg lirket av meg dressen og puttet den i en søppelkasse. Gangen var mye kortere nå enn i stad. Jeg tok armen til Zayn, og dro ham med meg. «Vi må jo fortelle de andre det»

Før vi visste ordet av det stod vi ute på plassen. Regnet var borte helt nå, og vinden hadde roet seg helt ned. Det virket på jentene at de skjønte nyhetene. For de gikk raskt mot Zayn og klemte han godt. «Det er ikke til å tro» Sa Eleanor da klemmen tok slutt. Jeg ristet på hodet og gjentok. «Det er ikke til å tro» Så kjente jeg at jeg bare måtte smile. «Kom nå, vi må ringe polititet å fortelle» Jeg satte meg i bilen, med tankene helt andre steder. Liam ringte og forklarte hva som hadde skjedd. «Det var ikke henne» Plutselig hoppet ham opp og ned i setet. «Er du helt seriøs?»

Vil dere ha mer?
12 kommentarer for ny del! 

Jeg ristet hardt på hodet, jeg skulle ikke tenke på det nå. Jeg ville bare ha en utrolig kveld i lag med alle sammen, inkludert Ellie.

Del 65.
Ann P.O.V.
Kompisen til Harry het Logan og de hadde visst vært venner en stund. Jeg smilte og hilste på han. «Du er dama til Niall, du.» sa han. Det var ikke noe spørsmål, men jeg svarte uansett. «Ja, det er meg. Ann.» sa jeg og tok han i hånden. «Hyggelig.» sa han og smilte. Ellie viste ingen interesse til å hilse på Logan engang og jeg dultet henne i armen. Hun så stygt på meg først, men så skjønte hun hva jeg mente. Hun tok tak i den utstrakte hånden til Logan og presenterte seg selv. «Når kommer guttene?» spurte Logan. Jeg så på mobilen min, det hadde gått en halvtime siden Niall hadde sendt meg melding. «De er nok her hvert øyeblikk.» sa jeg og smilte. Han smilte tilbake, og viste en perfekt rad med tenner. Danielle og Eleanor hadde forsvunnet helt for meg, jeg ante ikke hvor noen av dem hadde tatt veien. Jeg vendte oppmerksomheten min mot Logan igjen. «Har du sett Dani og El?» spurte jeg. Han så seg litt rundt i huset sitt. Lyden var høg så vi måtte nesten skrike til hverandre. «Jeg tror de gikk bortover der.» sa han og pekte. Jeg nikket og dro med meg Ellie den veien han hadde pekt.

Niall P.O.V.
Louis parkerte litt unna huset så vi skulle få det lett med å finne bilen senere i kveld, eller natt. Jeg fikset litt på håret mitt i vinduet på bilen før jeg gikk etter guttene. Jeg gledet meg til å se Ann. Selv om jeg nettopp hadde sett henne, føltes det som jeg hadde vært borte fra henne en hel evighet. Vi kom inn i huset og vi delte oss nesten med det samme. Louis og Harry gikk for å finne Logan, mens Zayn møtte noen kompiser og Liam og jeg fikk for å finne jentene. Jeg fikk øye på håret til Ann, det skilte seg alltid sånn ut. «Hei gingeren min.» hvisket jeg og tok henne rundt midjen. Hun snudde seg og geipet. «Jeg er ikke skikkelig ginger, din tufs.» sa hun, men kysset meg selv om.

Beskjed fra forfatteren: Ville bare si tusen takk til alle som leser historien min og kommentere at de vil ha mer! Det betyr så utrolig masse og det gir med så utrolig mye motivasjon! :)x Jeg sitter og gleder meg til å skrive til dere når jeg er på skolen for eksempel, så jeg er evig takknemlig for at dere leser og håper dere fortsetter med det!:)

Vil dere ha mer :D?
12 kommentarer for ny del! 

Hun dro ned en lik dress hun hadde selv fra en knagg og ga den til meg. Jeg trakk den på med hjertet i halsen, og holdt pusten.

DEL 39

Zayns P.O.V

Damen dyttet opp døren og gikk inn i rommet. Det var helt lyst der inne, men et slags blått lys seg ut fra lamper helt øverst i taket. Jeg så meg rundt. At denne damen greier å holde på med slike ting her inne. Hva det nå enn det er hun gjør. «Det er hun her» Sa damen ved et bord med en skikkelse på. Jeg prøvde å gå, men bena flyttet seg ikke. De spant i mot, nektet bevegelse. Etter mye kjemping mot følelser og tanker, greide jeg å flytte meg framover. Bordet kom nærmere og nærmere. Så var jeg borte ved det. Jeg knep igjen øyne, samtidig som jeg krysset alt jeg hadde for at det ikke var henne. «Er du klar?» Spurte damen. Meningen var at jeg skulle nikke. «Nei» Hulket jeg, og bråsnudde. Jeg løp alt jeg hadde, ut døren, nedover den lange gangen, og ut venteromsdøren. Jeg stormet ut på plassen, der jeg endelig stoppet. Jeg sank sammen, med tårene i hundre nedover kinnene. «Jeg er så lei for det» Nesten ropte Danielle og stormet meg. Hun kastet seg rundt halsen min, og trakk meg inntil seg mens hun selv gråt. «N-nei» Stotret jeg. Danielle dyttet meg litt unna forvirret i blikket. «Jeg har ikke sett jenta, jeg greier ikke alene» Sa jeg og så ned. «Å, jeg trodde..» Hun avbrøt seg selv. Jeg tørket tårene med gensererme, og slo meg på lårene. Da slo en tanke meg. «Hvis det ikke er henne som ligger der inne, så vil det si..» Liam avbrøt meg og sa med skrekk i stemmen. «Så er hun fortsatt alene i skogen» Jeg gispet. Det han sa var sant, da er hun fortsatt alene. «Jeg må sjekke om det er henne, Niall, kom!» Jeg dro med meg Niall, og løp tilbake til damen. Inn døren, bortover gangen, slang på Niall en dress og åpnet døren. Damen stod med lakene dratt vekk fra jenta. Da så jeg det, og sank ned på kne med Niall ved siden av meg.

:O Mer?

12 kommentarer for ny del!

«Kommer dere?» spurte jeg og snudde hodet mitt bak. De kom etter meg. Ann smilte til meg og jeg smilte søtt tilbake. Hun ante virkelig ingenting.

Del 64.
Niall P.O.V.
Vi var sene, veldig sene. «Kom igjen gutter, vi skulle jo liksom klare å komme før jentene.» ropte jeg. Jeg satt i stuen, helt klar, men guttene var fortsatt på badet. Jeg sukket igjen. Liam kom ut og satte seg ved siden av meg. «Hvor langt har de kommet?» spurte jeg han og smilte halvveis. Liam himlet med øynene. «Louis og Harry har hatt vannkrig, så de er vel klar om ikke så lenge, mens Zayn bare fikser seg til ekstra, som vanlig.» Jeg måtte himle på øynene selv, det var så typisk. Jeg tok opp mobilen min fra baklommen og tastet inn en melding til Ann. «Hey :)x Vi blir litt sen, kos dere til vi kommer da! Niallerxx» Jeg sendte den og snudde meg mot Liam igjen. «Du er i alle fall klar?» Han nikket.

Omsider var alle guttene klar. Louis kjørte bilen sin utfra parkeringsplassen og vi hoppet inn. «Dette blir døds gøy!» sa Harry og smilte til oss. Han virket unormalt ivrig til å komme seg ut, men jeg synes bare det var søtt egentlig. «Gutter,» De snudde seg mot meg og jeg svelget, jeg var bare nødt til å spørre dem. «Hva synes dere om den nye jenta?» Liam rynket først på pannen, men han svarte. «Hun virker helt grei, har ikke klart å lage meg en formening om henne enda, men hun er jo en stor fan, så jeg tipper hun er fantastisk, akkurat som resten av fansen vår.» De andre nikket enig og jeg kjente en dårlig følelse i magen, var det bare jeg som synes det var noe rart med henne? «Hvorfor spør du, Nialler?» Kom det fra Louis etter en stund. «Jeg vet ikke, jeg bare synes det var noe med henne, men jeg tok sikkert feil.» Denne gangen var dett Zayn som så rart på meg, men han bare ristet på hodet og lot det ligge. Jeg ristet hardt på hodet, jeg skulle ikke tenke på det nå. Jeg ville bare ha en utrolig kveld i lag med alle sammen, inkludert Ellie.

MER?

14 KOMMENTARER FOR NY DEL!!

Dere er utrolig flinke til å kommenter! Fortsett sånn! Og hvis det fortsetter så kommer det ekstra lange deler!

«Jeg vil at dere skal ha hennes sanne jeg i minne, hvis det er henne, og dere ser henne der er jeg utrolig redd for at det forsvinner. Jeg går alene.» Jeg ga dem en sakte klem, før jeg åpnet døren og kom inn i et venterom.

DEL 38

Zayns P.O.V

Rommet jeg steg inn i var oppvarmet, ganske deilig med min iskalde hud. Innerst i rommet sto et fruktfat, men det fristet ikke. Det luktet så ukjent her, så dødt. Jeg grøss ved tanken på død. Jeg satte meg ned på en stol, og lekte febrilsk med en pære i hånden. Etter hvert la jeg den sakte fra meg på bordet. Det lå et blad der jeg trakk fram. Gravstener og kister Jeg slang det fra meg, og slo hendene foran ansiktet. Hva hadde jeg tenkt meg på et sted som dette?

Minuttene føltes som år. Tankene strømmet fortsatt rundt i hodet fortsatt. Hva er det som tar dem så lang tid? Pleier de å pine folk, for det er det de gjør. Sakte reiste jeg meg og gikk ukontrollert rundt i det lille rommet. Lukten kjente jeg ikke noe til lenger. Jeg stirret intenst på den brune døren rett foran meg. Plutselig hørtes skritt. Jeg spisset ørene for å lytte. Joda, det kom noen. Så gikk døren opp og en lav, rund dame med en slags blå dress kom ut. «Hei! Er det du som skal identifisere den døde jenta som ble funnet tidligere i dag?» Spurte hun, og dro ned munnbindet. Jeg nikket mot henne. «Ja, det er meg» Sa jeg uten å se på henne. «Kom med meg» Sa hun, og viftet meg inn døren. Lukten som møtte meg her var så ille at jeg ville rett og slett kaste opp. Vi var kommet inn i en trang gang, den virket uendelig. Så elendig som jeg følte meg nå, tok det lang tid før vi endelig var framme ved en dør. Hun dro ned en lik dress hun hadde selv fra en knagg og ga den til meg. Jeg trakk den på med hjertet i halsen, og holdt pusten. 

Vil dere ha mer?

14 kommentarer for ny del!

« Halo?!» Sa han inn i røret. Han svelget hardt, og la på. «Vi må tilbake. Jenta skal identifiseres.» Sa han tungt. Er det henne, vet jeg ikke hva jeg gjør.

DEL 37

Zayns P.O.V

Vi kjørte litt lenger, på leting etter en snuplass. Plutselig bråsnudde Harry bilen i en stor usving. «Jeg greier ikke lete etter en jævlig snuplass» Mumlet han og knyttet neven. Jeg nikket langsomt, og la hodet mot Nialls skulder. På slike tider er jeg utrolig glad for og ha ham som venn. «Jeg vet det er vanskelig, men tenk positivt» Sa han mens han dro meg inntil seg i en klem. Jeg nikket igjen, uten å svare. Positivt, hva kan jeg gjøre for å tenke positivt når sjansen for at jenta mi, jenta jeg elsker av hele mitt hjerte som jeg savner bare ved å gå på do mens hun ligger i senga, hvordan kan jeg tenke positivt når sjansen er der for at det er hun som er jenta som skal identifiseres? Jeg svelget gråten. Vær sterk, Zayn! Det eneste som hjelper er å være sterk.

«Vi er framme» Sa Harry stumt. Jeg hevet hodet og grøsset. Der, innenfor døren 50 meter lenger borte, lå en jente. En død jente som passet beskrivelsene. Ville jeg orke dette? Sakte løsnet jeg beltet, og steg ut av bilen. Med sakte sakte skritt bevegde jeg meg mot den store døren. Været hadde enda ikke lettet. Og vinden blåste hardt gjennom klærne jeg hadde på meg. Den kalde huden min strittet i mot. Den stivnet, virket som porselen. Alle ben og muskler strammet seg, bena ville ikke bevege seg. Hodet sprengtes av tanker og illusjoner. Hjertet slo seg snart ut av brystet, og nesten alle kunne høre det hamre ukontrollert rundt som om det var på vide veier inni meg. «Zayn, skal vi være med inn?» Sa Harry usikkert. Stemmen var rusten, gråt han? Jeg ristet sakte på hodet. «Jeg vil at dere skal ha hennes sanne jeg i minne, hvis det er henne, og dere ser henne der er jeg utrolig redd for at det forsvinner. Jeg går alene.» Jeg ga dem en sakte klem, før jeg åpnet døren og kom inn i et venterom. 

10 kommentarer for ny del!
Vil dere ha mer? 

Del 63.
Ann P.O.V.
Vi hadde avtalt og møte guttene med huset til vennen til Harry, han hadde allerede sendt oss adressen. Danielle visste hvem fyren var, så om vi kom før guttene gjorde det ikke noe. Jeg satt i baksetet sammen med Ellie, mens Danielle satt framme med Eleanor. «Så, har du et godt øye til en av guttene?» spurte jeg henne og smilte vennlig. Jeg ville bare være helt sikker på at hun ikke var på jakt etter Niall. Hun trakk på skuldrene. «Harry er jo kjekk da.» sa hun og smilte. Jeg kunne se i sidesynet mitt at Eleanor stivnet og jeg rynket på pannen. «Går det bra, El?» spurte jeg. Eleanor så på meg i speilet. Øynene hennes skjulte noe. «Jada, det går fint. Hva da?» Hun prøvde å smile, men smilet nådde ikke øynene hennes skikkelig. Jeg ristet på hodet. «Ingenting.» Jeg snudde meg mot Ellie igjen. «Det er bare til å prøve seg. Han har sikkert ingenting i mot det.» sa jeg og blunket til henne. Hun smilte lurt tilbake.

Ellie P.O.V.
«Det er bare til å prøve seg. Han har sikkert ingenting i mot det.» sa Ann og blunket til meg. Jeg bare smilte lurt tilbake, hun ante virkelig ingenting. Eleanor stoppet bilen utenfor et stort hus. Musikken pumpet og laget ekko i hele gaten. Folk kom gående ut og inn av huset mens de skrek og hoiet. Dette kom til å bli en konge kveld, tenkte jeg til meg selv. Jeg åpnet døren og smøg meg ut. Jeg så meg rundt, for å se om jeg kunne få øye på noen av guttene. «Jeg tror ikke de har kommet enda.» sa Danielle og stilte seg ved siden av meg. Jeg trakk på skuldrene og begynte å gå mot inngangen. «Kommer dere?» spurte jeg og snudde hodet mitt bak. De kom etter meg. Ann smilte til meg og jeg smilte søtt tilbake. Hun ante virkelig ingenting.

 12 kommentarer for ny del!

Ellie mumlet adressen og smilte til meg mens hun snakket. Jeg bet meg selv hardt i leppen, irritert på meg selv for å ha tenkt helt feil om henne. Hun var jo en herlig jente.

Del 62.
Ann P.O.V.
«Se på dette da!» sa Ellie og kom ut av badet. Hun hadde på seg et svart høyt livs skjørt med en enkel blå topp nedi. Hun så fantastisk ut. Det blonde håret hennes var krøllet og krøllene hoppet opp og ned mens de danset i takt med bevegelsene hennes. «Du ser strålende ut.» sa jeg og gliste. Jeg hadde begynt å like Ellie, hun var ikke sånn jeg hadde trodd, jeg måtte ha misforstått alt med Niall. Jeg prøvde virkelig å overbevise meg selv om det, men en tanke i hodet mitt holdt meg litt tilbake. Jeg ristet hardt på hodet og fant heller fram noe jeg kunne gå med. Jeg fant fram en hvit topp som var litt gjennomsiktig og puttet den nedi en helt enkel jeans shorts. Jeg elsket å gå i shorts, det var så herlig. Jeg rettet håret mitt før jeg satte klemmer i det sånn at det holdt seg på en side av hodet mitt. «Kan jeg gå sånn?» sa jeg og tok en liten piruett. Danielle og Eleanor nikket ivrig. «Niall er utrolig heldig, du ser fantastisk ut.» sa Ellie og ga meg en rask klem. Jeg måtte bare smile.

Ellie P.O.V.
Jeg bet meg i leppen, jeg løy ikke, hun så fantastisk ut. Niall var heldig som hadde henne, men han skulle snart bli enda mer heldig, tenkte jeg til meg selv mens jeg så meg i speilet. «Er vi klar?» sa jeg og snudde meg mot jentene. Alle nikket på hodet. Jeg gledet meg til festen. Alkohol, gutter, sjalusi, drama, klining var det som sto i hodet mitt akkurat nå. Jeg hadde hele planen min klar. På slutten av kvelden var nok Niall min. Jeg la et siste lag med sminke før jeg tok et par armbånd på meg. «De var fine.» sa Danielle til meg. Jeg smilte takknemlig. «Du ser nydelig ut.» sa jeg og så på henne. Jeg elsket håret hennes, det var bare så nydelig. «Tusen takk, vennen.» sa hun og smilte. Dette kom til å bli lett.

MER?
10 kommentarer for ny del! 

DEL 36

Zayns P.O.V

Mannen så ned i bakken. Jeg bet meg i leppa, før tårene strømmet på. Ikke bare hos meg, men hos alle sammen. Niall hulket, og sa inn i skulderen min. «Hvordan kan dere være sikre?» Jeg stoppet å gråte. «Vi har jo ikke indentifisert henne?» Sa jeg med et ørlite håp. Oddsen for at det var henne som lå på likbordet, var der, men det kunne jo være en annen. «Hun passer helt til deres beskrivelse» Sa mannen forvirret. «Det er ikke dermed sagt at det er henne» Sa Liam morsk i stemmen. Mannen skvatt bakover av Liams truende blikk. Han hevet hendene, og gikk sin vei. «Flott jobba Liam.» Mumlet jeg. Jeg reiste meg, og forlot bygget. Utenfor hadde en del fans samlet seg som spurte om autografer og bilder. «Jeg er veldig lei for det jenter, men jeg har det utrolig vanskelig nå. Kom til denne adressen i morgen klokken seks, så skal jeg love at jeg skal ta bilder, men nå orker jeg ikke tenke.» Sa jeg, og klemte de få som var der. De nikket takknemlig, og forsvant bortover veien. Harry dyttet meg inn i bilen, og startet motoren. Jeg så ut av vinduet. Denne dagen er absolutt den verste i mitt liv. Og det har ikke bestått av så veldig mange dårlige ting egentlig. Så mye som har skjedd etter jeg ble med i One Direction. Det er livet mitt, og jeg elsker både jobben og gutta. Plutselig vibrerte lommen min. Jeg tok opp telefonen hennes. Det var faren. Jeg avbrøt anropet, og la telefonen i vinduet. Så var det Liam sin tur til å få en telefon. « Halo?!» Sa han inn i røret. Han svelget hardt, og la på. «Vi må tilbake. Jenta skal identifiseres.» Sa han tungt. Er det henne, vet jeg ikke hva jeg gjør.

Vil dere ha mer!?

Ny del! :D

"Endelig har jeg en som er like gal som meg," Så begynte han å synge lavt på What Makes You Beautiful og jeg matte bare synge med. Louis var virkelig verdens beste.

Del 74:

Kelseys POV:

Jeg så på antrekket mitt i speilet og nikket glad til meg selv. Selvfølelsen var alltid på topp når jeg var fornøyd meg et antrekk. Akkurat nå hadde jeg på meg en mørkeblå blazer, en blå, stripete topp og en rød runaway dreamz shorts Louis hadde insistert på å kjøpe til meg. Den gutten var like glad i å shoppe som meg!

Jeg sminket meg raskt og dro meg med den lille veska med sakene i ut i stuen. Dette var den siste dagen i Spania og vi hadde allerede begynt å pakke. Jeg kjente at jeg gruet meg til å komme tilbake til kulda i England. Louis møtte meg lykkelig med et kyss og flirte. "Ser du har hentet inspirasjon fra meg ja?" Jeg lo og kysset han igjen. Vel, så hadde jeg det da. Men Louis har en utrolig kul, men samtidig avslappet stil, så hvem ville vel ikke kopiere den? "Ja, jeg stjeler alt fra deg, din tulling," gliste jeg og gikk ut i gangen for å kle må meg sko også. Han smilte og forklarte alvorlig: "Når guttene bruker striper: fyfy. Når du bruker striper: så utrolig sexy!" Han blunket forførende og lente meg opp til veggen mens han kysset meg følsomt. Imens vi kysset smilte jeg og poket han i magen. Louis stønnet og poket meg tilbake. Jeg geipet og tok Vansene hans før ha rakk å reagere. "Hei, de der er mine," sa han og så strengt på meg. Jeg måtte le enda mer og svarte tullete: "Sa jo at jeg stjeler alt fra deg, Lou!"

Han ristet oppgitt på hodet og tok et av de andre parene isteden.  Av erfaring visste han at jeg var umulig å diskutere med, og at uansett hva han fristet meg med, kom han ikke til å vinne. Jeg gliste bredt og dultet lett borti han, mens jeg sa oppmuntrende: "Åh, kom igjen nå, Lou. Du kan jo alltids få et kyss som erstatning," Øynene hans lyste livlig opp og et lurt smil bredte seg over ansiktet hans. Så småkysset han meg på leppene et par ganger, mens vi smilte og lo.

Etter et stund med kos, tok vi oss sammen og gikk ned i på et tog i byen hvor vi skulle å møte Eleanor. Eller, Louis skulle møte henne. Jeg skulle bare være tilskuer i all hemmelighet. I hvert fall en liten stund til. Louis plystret signalet vi hadde planlagt, og da jeg snudde meg fra hjemmestedet mitt, kunne jeg se Eleanor ankomme torget. Nå var det i gang. Jeg smilte for meg selv og kjente blodet pumpe i årene mine. Planen var genial.

Vil dere ha mer!?
Husk å kommenter! 

Hun kunne være en utrolig grei jente og jeg hadde dømt henne altfor tidlig. Jeg tok nok helt feil av henne. Jeg smilte stort til henne og mottok et lurt smil tilbake. Jeg tok nok bare feil av henne.

Del 61.
Danielle P.O.V.
«Jenter! Vi ordner oss sammen, sant?» sa jeg og smilte til jentene, inkludert den nye jenten, Ellie. Jeg var ikke helt sikker på hva jeg synes om henne enda, men hun var sikkert grei. Hennes sanne farger ville i alle fall komme fram i løpet av kvelden, det var jeg helt sikker på. Alle jentene nikket. «Skal vi gå hjem til meg?» sa Eleanor og så spørrende på oss. Jeg nikket. Jeg elsket leiligheten til Eleanor, det var så mye ting der, hun hadde så utrolig mye. «Jeg må bare gi beskjed til mamma.» Kom det fra Ann. Hun var den eneste av oss som fortsatt bodde hos foreldrene sine, med mindre Ellie også gjorde det. Jeg så spørrende på henne, men hun ristet på hodet. «Jeg flyttet hit fra Bristol.» sa hun og smilte. Jeg nikket på hodet. «Da går vi.» sa jeg bestemt og kysset Liam lett på munnen før jeg gikk ut av leiligheten med jentene på slep.

Ann P.O.V.
Jeg hadde bestemt meg for å glemme første inntrykket mitt av Ellie og heller prøve og blir kjent med henne. «Hva har du tenkt å gå i?» spurt jeg henne og smilte. Hun så først litt rart på meg, men så smilte hun. Jeg pustet halvveis lettet ut. «Jeg tenkte på et nytt skjørt jeg nettopp har kjøpt meg.» Det så ut som hun kom på noe mens hun snakket før plutselig snudde hun seg mot Eleanor. «Kunne vi kjørt rett innom meg så jeg kunne fått hentet noe?» spurte hun. Eleanor så på veien da hun snakket. «Selvfølgelig. Hvor bor du?» Ellie mumlet adressen og smilte til meg mens hun snakket. Jeg bet meg selv hardt i leppen, irritert på meg selv for å ha tenkt helt feil om henne. Hun var jo en herlig jente. 

10 kommentarer for ny del!

DEL 35

Zayns P.O.V

I bilen hadde vi bestemt oss for å dra til politistasjonen.  Jeg kunne ikke veien dit, så det tok en stund før vi fant fram. Jeg tok av meg setebeltet, åpnet døren og gikk ut. Ved siden av meg stod nå Harry og Niall som hadde funnet ut hva som hadde skjedd. «Det går nok bra skal du se» Sa Niall, og ga meg en oppmuntringsklapp. Han la armen rundt skulderen min, og boret hodet ned i den som han pleier når han gir Horanhugs. Vi gikk alle inn i den mellomstore bygningen. En stor dør viste at her var det vakthold til tusen. Jeg åpnet en andre dør og ble møtt av en stor mann iført uniform. «Halo, min herre! Hva kan jeg gjøre for dem?» Sa han alvorlig med en stor kaffekopp til munnen. «Vi vil melde noen savnet. Hun kom bort fra oss før stormen startet. Vi hadde en krangel, og hun løp sin vei. Vi har prøvd å finne henne, men det blåste opp, og..» Mer fikk jeg ikke sagt før mannen avbrøt meg. «Så, så, ro deg ned, jeg skjønner ikke en døyt når du snakker så fort.» Han satte fra seg kaffekoppen på en slags disk, og forsvant ut i et rom for å så komme tilbake med penn og papir. «Altså, jenta har forvillet seg inn i skogen? Før stormen..» Han bet nervøst i en blyant. «Hvordan ser denne jenta ut?» Han så opp igjen. Jeg satte meg ned, og fortalte en beskrivelse. «Skal dere lete etter henne?!» Sa jeg da han brummet lavt. «Vent her» Sa han, og hastet ut på et annet rom. Igjen satt jeg bekymret med hodet i hendene. «Det kommer til å gå bra, stol på oss» Sa Niall, og satte seg ned ved siden av meg. Han strøk meg over ryggen og sa; «Husker du det første møtet ditt med henne? Da hun skremte deg ut av skapet?» Selv om jeg ikke ville, tørket et smil seg på leppene mine. Jeg måtte bare le ved tanken på det. «Jeg er lei for det, men jeg tror ikke det er nødvendig at vi leter etter henne.» Sa en kjent stemme alvorlig. Jeg så forskrekket opp på mannen. «Du mener vel ikke at? NEI!»

VIL DERE HA MER?

det skjedde en feil, så her er den riktige 59 delen, og del 60.

Del 59.
Niall P.O.V.
"Hva er det?" spurte jeg igjen. Ann bare smilte. "Jeg vil bare ha deg litt." sa hun og kysset meg på halsen. Det gikk frysninger gjennom meg, men jeg kjente at jeg ble små irritert over oppførselen hennes. Jeg slapp taket jeg hadde rundt henne. Ann så på meg. "Nialler, ikke vær teit'' hvisket hun. Jeg ristet på hodet. "Fortell meg hva som skjer." sa jeg og så henne inn i øynene. Hun himlet med øynene. "Jeg ville bare beklage for reaksjonen min i går, jeg oppførte meg helt dumt. Jeg hintet jo like mye til det som deg og jeg vil det like mye som deg." Jeg følte på meg at det kom et men her en plass, men Ann ble stille og bare så på meg. "Men?" spurte jeg vik slutt. "Men hva? Det er ikke mer enn det.'' sa hun rolig mens hun begynte å kysse meg på halsen igjen. Jeg kjente meg forvirret, men trakk meg ikke unna denne gangen. Hver eneste gang leppene hennes streifet halsgropen min kjente jeg frysningene. "Ikke nå." sa jeg til slutt. Hun nikket og tok hånden min mens hun dro meg opp av sengen. Vi stilte oss opp på gulvet. Ann klemte seg inntil meg. "Er du sikker på at du vil, for jeg skal ikke presse deg til noe. Jeg vet at du er verdt å vente på, denne gangen blir annerledes." sa jeg mykt. Ann stivnet litt i armene mine, men hun sa fortsatt at hun var sikker. "Du er min, Nialler." sa hun stille i brystet mitt. Jeg nikket, men kjente en urovekkende følelse i magen, hvorfor sa hun det sånn?

Ann P.O.V.
Jeg visste at det ikke var rett det jeg gjorde nå, men jeg klarte ikke styre meg selv. Ellie hadde gjort meg så irritert og dette var den eneste muligheten jeg hadde til å bevise at Niall var min. Jeg trakk med meg Niall ut av rommet hans. De andre hadde samlet seg rundt tv-en og satt limt til den. "Se, der er jo trollene!" sa Louis og pekte på skjermen. Alle brøt ut i latter. Bilde lyste opp halve stuen. Danielle, meg og Eleanor sto og ventet på guttene på flyplassen. Vi så akkurat like bra ut som vi hadde følt oss den dagen. Jeg ristet på hodet mens jeg lo. "Fy, vi er virkelig vakre, jenter!" sa Danielle og smilte. Jeg ristet på hodet igjen. Et nytt bilde dukket opp. Det var bilde av meg og Niall mens vi gikk hånd i hånd utav flyplassen. "Selv om du ser ut som et troll, er du den eneste jeg vil ha." hvisket han i øret mitt igjen og jeg kysset han mykt. Jeg kunne føle Ellie sitt blikk på oss og jeg følte henne en stor trang til å vise henne fingeren.

Eleanor P.O.V.
Ellie så på dem igjen, hun stirret var vel et mer passende ord. Jeg skjønte ingenting. Hun hadde sagt at hun likte Harry og Zayn best, men hun hadde bare hatt øyner for Niall hele kvelden. Louis tok meg rundt midjen og dro meg lenger inntil han. "Du er nydelig uansett hva du går med, babe. Jeg glemte å si det i går." hvisket han i øret mitt. Jeg smilte før jeg ga han et lett kyss. "Du? Hva synes du om Ellie?" hvisket jeg stille sånn at ingen skulle høre meg. Han trakk på skuldrene. "Hun virker grei, men er det bare jeg som synes at hun er litt opphengt i å stirre på Aiall?" Jeg måtte nesten le da Louis sa navnet han hadde laget til Niall og Ann, men jeg følte klumpen i magen vokse, jeg var ikke den eneste som la merke til det. Jeg måtte snakke med henne.

Del 60.
Ellie P.O.V.
«Ellie, kan jeg prate litt med deg?» Eleanor sin stemme brøt gjennom dagdrømmen min. Jeg nikket og smilte. Eleanor trakk meg litt bort fra de andre og vi satt oss innpå kjøkkenet. «Hva er det som foregår?» spurte jeg og smilte. Eleanor smilte ikke tilbake og jeg fikk en dårlig følelse i magen. «Skulle til og spør deg om det samme. Hva er det med deg?» Jeg bet meg nervøst i leppen, hun hadde lagt merke til det. «Det er ingenting, det er bare litt stort for meg å møte dem.» løy jeg glatt. Eleanor så overbevist ut med det samme. «Okay, men ikke glan sånn, jeg tror ikke Ann liker det.» sa hun og dultet meg svakt i skulderen. Jeg flirte, men kjente en god følelse inni meg, jeg brydde meg lite om at Ann ikke likte det.

Harry P.O.V.
«Skal vi gå ut?» spurte jeg og smilte mot gjengen. Jeg hadde lyst og gjøre noe, for å være i leiligheten til Niall for lenge var bare kjedelig. Alle sammen nikket. «Hvor da? På fest, eller?» spurte Niall. Jeg tenkte meg om. «Jeg tror en kompis av meg av fest hjemme hos seg i dag. Vi kan stikke bortom en tur?» sa jeg og smilte. De nikket enig og jeg kjente meg veldig klar for å gå ut.

Ann P.O.V.
Fest. Jeg ville ikke på fest i dag, jeg ville være sammen med Niall. Jeg dro han svakt i hånden, men han ristet på hodet. Jeg himlet med øynene, jeg visste jo hvor glad han var i å gå på fest. Det gikk kaldt nedover ryggen min da jeg så at Ellie skulle være med også. Jeg ristet hardt på hodet, jeg måtte slutte og innbille meg ting. Hun kunne være en utrolig grei jente og jeg hadde dømt henne altfor tidlig. Jeg tok nok helt feil av henne. Jeg smilte stort til henne og mottok et lurt smil tilbake. Jeg tok nok bare feil av henne.

 Vil dere ha mer?

Som vanlig så er det 10 kommentarer for ny del! 

DEL 34

Zayns P.O.V

«*Ditt navn*» Hylte jeg med hendene foran munnen formet som en trakt slik at lyden skulle vare. Det eneste som hørtes var ekkoene fra mine egne skrik, og vinden som røsket tak i klærne våre. «Zayn, jeg vet ikke hvor lenge vi kan være ute, blir alle syke..vi kan ikke drive på slik lenger.» Ropte Lou gjennom klagingen fra vinden. Jeg ristet på hodet. «Vi må lete litt til..jeg har en følelse på at hun er i nærheten.» Sa jeg bestemt, og fortsatte bortover den trange stien. Et høyt brak fikk meg til å hoppe bakover. «Nei!» Hylte Louis, og hoppet på meg fra siden. Begge falt over ende, og landet hardt på bakken. Jeg så forskrekket på det store treet som lå veltet foran oss. «Du reddet meg, Lou» Sa jeg lavt, og skottet bort på ham. «Louis! Lou?» Hjerte banket hardt i brystet på meg. Han var truffet. Jeg stablet meg på bena, og ignorerte smerten som krøp fram i venstre skulder. Det som gjaldt nå var og få Lou bevisst. Jeg kastet meg ned på kne, og dyttet fort bort treet som lå over benet hans. Jeg snudde ham rundt, og trakk ham inntil meg. «Går det bra?» Han nikket. Og et lite smil dannet seg i det alltid glade ansiktet hans. «Har du vondt?» Jeg strøk fingrene over benet hans. «Nei, det er ikke vondt.» Sa han alvorlig. Et tordenbrak fortalte at vi måtte komme oss i sikkerhet. Jeg reiste meg, og støttet Louis tilbake til der vi kom fra. Etter en lang stund, var vi kommet fram. De andre satt på panseret tett sammen. «Noen tegn til henne?» Spurte Liam. Jeg ristet på hodet. «Nei, vi snudde da vi omtrent ble drept av et tre» Sa jeg fort. Da kviknet Eleanor til. «Dere hva?!» Sa hun høyt, og kom raskt mot oss. Hun overtok Louis, og kysset ham på pannen. «Nå må vi hjem..» Jeg fulgte etter dem, og satte meg på førersiden. «Jeg kjører» Sa jeg bare, og startet motoren. Denne dagen kom til å bli tung, veldig tung. Bare alt er bra med henne.

Vil dere ha mer!?
8 kommentarer for ny del! 

Jeg kysset han hardt på leppene og han åpnet munnen sin og lot tungen min leke min sin egen. Frysningene lot ikke vente på seg nå heller.

Del 58.
Niall P.O.V.
Kyssene begynte å bli mer heftige og jeg trakk meg litt unna. Alle så på oss. Jeg rødmet, men Ann bare lo. Hun flettet fingrene mine sammen med sine egne. «Niall, kan vi bare gå rett innpå rommet ditt? Jeg vil si deg noe.» hvisket hun. Jeg kjente kriblinger i kroppen da den varme stemmen hennes traff meg. Jeg nikket og dro henne opp av sofaen. Hun smilte stort, sånn at de perfekte tennene hennes viste. «Hvor skal dere?» spurte Ellie, den nye jenten. «Bare snakke litt, få litt fred.» sa jeg og blunket til henne. Jeg visste ikke om jeg så feil, men det så ut som hun ble irritert. Jeg ristet svakt på hodet, prøvde å overbevise meg om at jeg hadde sett feil.

Vi satt oss ned på sengen. «Hva var det du ville snakke om?» spurte jeg mens jeg strøk håret hennes bak øret. Hun smilte til meg. «Ikke noe. Jeg ville bare ha litt alene tid med deg.» hvisket hun før hun kysset meg igjen. Jeg kysset henne tilbake og kjente kriblingene igjen. Jeg elsket hva hun gjorde med meg, hvordan jeg følte det når jeg var sammen med henne. Men istedenfor å konsentrere meg på Ann, var jeg så fokusert på Ellie. Ansiktet hennes da hun så på meg. Det var som hun så gjennom meg, og det ga meg frysninger og ikke av den gode typen. Ann sine kyss ble heftigere og gårsdagen kom plutselig fallende ned i hodet på meg. I går var det jeg som hadde kysset henne sånn som dette og hun hadde trukket seg unna, sagt at hun ikke ville. Denne gangen trakk jeg meg unna. «Ann, hva er det som skjer?» Hun smilte uskyldig, men jeg så at det var noe som var galt, øynene hennes avslørte henne.

Vil dere ha mer!? 
10 kommentarer for ny del!