DEL 8

Vi har gått tilbake til hytta og jeg har skiftet til noe annet enn badeklær. Nora hadde sagt at hun skulle besøke noen av de andre hyttene. Hun har vært borte i en time nå så jeg bestemmer meg for å finne henne. Jeg går ut av hytten min og går litt rundt på leirområdet. Jeg banker på en del hytter for å sjekke om Nora er der, men jeg finner henne ikke. Til slutt går jeg til musikkrommet. Døra er åpen så jeg går inn. Jeg ser at Liam sitter og spiller på gitaren til. Jeg skal akkurat til å liste meg ut igjen når han sier: "Hvor skal du?" Jeg vender blikket mitt mot han. "Jeg vil ikke forstyrre deg," svarer jeg og smiler det søteste jeg kan. "Du kan bare bli her," sier Liam og nikker mot en stol foran seg. "Sikker på at jeg ikke forstyrrer deg?" sier jeg skeptisk. "Jeg trenger faktisk hjelp. Kan du høre på dette?" sier Liam og smiler tilbake til meg. Jeg går bort til stolen og setter meg ned. Liam løfter gitaren sin opp og begynner å spille på en sang jeg aldri har hørt før. Når han er ferdig sier jeg høyt: "Det var utrolig bra! Hvilken sang er det?" Liam løfter blikket og ser meg inn i øynene. "Sangen har ikke noe navn. Jeg og guttene skal ha en liten opptreden i morgen, så jeg jobber med noe vi kan vise fram," svarer Liam og smiler sløvt. "Det var hvert fall veldig bra," sier glad. Liam sitt smil blir litt større. Jeg kjenner at hjertet mitt slår enda litt fortere. "Vil du bli med meg å gjøre noe?" spør Liam og reiser seg. Jeg ser opp på han og hever et øyenbryn. "Hva da?" Liam strekker fram hånden sin mot meg. Jeg tar tak i den og han trekker meg opp fra stolen og sier: "Vet ikke, noe morsomt." Jeg ler kort og svarer ok.

"Kan jeg bare gå og skifte først?" spør jeg og ser på Liam. "Hvorfor det? Du vet ikke hvor vi skal," sier han ler kort. Jeg trekker på smilebåndet og sier: "Det er en sånn greie jeg har. Jeg er liksom avhengig av å skifte." Vi gar sammen til hytta mi. Jeg ber han vente utenfor imens jeg går inn. Jeg vet ikke helt hva jeg skal ta på meg. Men til slutt finner jeg en søt sommerkjole som jeg tar på. Jeg slenger på meg noen hvite sandaler og går ut av hytta. Jeg ser at Liam står ved to jenter og signerer noen plakater. Når han ser meg smiler han og sier hade til jentene. De skuler fort bort på meg før de begynner å fnise og gå bortover. "Så, hva skal vi?" spør jeg myser mot sola. "Det får vi finne ut," svarer han og blunker til meg. Jeg merker at jeg har mistet den "starstruck" følelsen ovenfor han. Og det er veldig deilig å bare kunne være seg selv uten å fnise hele tiden. Jeg ser at øyenbrynene til Liam hever seg. Jeg følger blikket hans og ser at han ser mot innsjøen. "Hva er det?" spør jeg. Han smiler og peker på en kano som ligger helt nede ved vannet. "Jeg vet hva vi skal gjøre," sier han og ler kort. Jeg bråstopper. "Nei, nei, nei! Jeg har aldri padlet kano før. Jeg hater båter. Nei," roper jeg sta. Liam tar tak i armen min og drar meg bortover. "En gang må bli den første. Jeg kan dette her, så det går bra," sier han barskt. Jeg kan ikke la vær og le. Dette kan bli morsomt. Vi går ned til kanoen og jeg setter meg ned i den. Liam dytter den ut i vannet og hopper oppi. "Okei, hva gjør vi nå?" spør jeg fort. Liam rekker meg en åre og sier: "Nå skal vi begynne å padle." Jeg tar et fast grep rundt åren og stikker den ned i vannet. Vi begynner å padle. Etter noen sekunder roper jeg: "Vi går jo bare rundt i ring!" Liam ler og sier: "Det er fordi du padler feil vei." Etter noen minutter har jeg fått teken på det. Vi er stille i noen minutter helt til Liam sier: "Når jeg og guttene takket ja til å jobbe her på leiren, trodde vi at vi ikke kom til å fred på grunn av fansen. Men etter noen dager så er de fleste av jentene vant til oss. Det er utrolig deilig å bare slappe av her i noen uker, og oppføre oss normalt." Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare, så jeg bare smiler og nikker svakt. "Skal vi ro inn mot land?" spør Liam og ser seg tilbake. "Ja, jeg begynner å bli sliten i armene," svarer jeg kort. Vi ror et stykke mot land helt til Liam stopper. "Det er utrolig varmt, blir du med å bade?" spør han og ser utfordrende på meg. "Jeg har ikke på meg badetøy!" sier jeg og ser dumt på han. "Det var dumt," sier Liam og flier. Han drar av seg t-skjorta. Så tar han fort av seg skoene og reiser seg opp i båten og hopper ned i vannet. Jeg skriker når kanoen begynner å gynge og når vannspruten treffer meg. Liam kommer opp til overflaten og ler av meg.

 Vil dere ha mer? :)